FORSONING: Kirken har en lang historie med hat og forfølgelse av jødene. I våre dager pågår det en forsoningsprosess i denne relasjonen. Olav Fykse Tveits (bildet) utspill er ødeleggende i denne prosessen, skriver Dag Øyvind Juliussen.

Kirkens nye preses og Israel

Kirken er nødt til å komme til en plass hvor den erkjenner at frelsen kommer fra jødene og at vi står i gjeld til dem.

Den norske kirke har fått ny preses, eller leder for biskopene. 30. januar ble Olav Fykse Tveit innvalgt i kirkerådsmøtet. Fykse Tveit har vært generalsekretær for Kirkenes Verdensråd og er for mange av oss et kjent ansikt i mediene.

Aftenposten skriver: «Det første sjefen for norske biskoper gjorde da han fikk jobben, var å kritisere Israel for annekteringen av palestinsk land,».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Fykse Tveit sier: «Okkupasjonen er allerede et stort problem. Dersom Israel går til annektering av deler av Vestbredden, kan det blokkere for fred i lang tid fremover.» «Situasjonen eskalerer og er nå veldig alvorlig»

«I en enstemmig uttalelse ber biskopene den norske regjeringen om å bruke sine diplomatiske og politiske kanaler så aktivt som mulig», skriver Aftenposten.

Aftenposten siterer Fykse Tveit på at han tar avstand fra «såkalte evangeliske kristne,» som «leser Bibelen som en bekreftelse på at det er Guds vilje at jødene skal få tilbake Det hellige landet.»

«Denne koblingen av politiske interesser og kristendom er en farlig kombinasjon,» sier lederen for biskopene i Den norske kirke.

Fykse Tveits utspill er for å si det forsiktig respektløst. Han advarer mot «såkalte evangeliske kristne» som tror at Gud bringer jødene hjem til Israel. Hva mener han med «såkalte evangeliske kristne»?

Det er trolig flere hundre millioner kristne i dag i de ulike kirkesamfunn over hele verden som har den forståelsen han kritiserer.

I tillegg hevder han at det er farlig med en kobling av politiske interesser og kristendom, men er det ikke nettopp det han selv representerer? Biskopene er i denne saken særdeles politiske. Dette er en type stigmatisering og hersketeknikk som ikke er kirkelederen verdig.

Fykse Tveit har dessverre profilert seg gjennom mange år som en kritiker av Israel, og han var delaktig i utviklingen av det såkalte Kairos-dokumentet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I et intervju med avisen Dagen 1. september 2010 uttaler biskopen følgende:

– Hvordan ser du på at palestinerne krever å få Jerusalem som sin nye hovedstad?

– Hvorfor skulle de ikke få det? spør Fykse Tveit tilbake.

– Israel har jo alltid erklært Jerusalem som sin udelelige hovedstad?

– Det betyr ikke noe hva Israel hevder når hele det internasjonale samfunnet er imot det, svarer Fykse Tveit. -

– Men et land behøver vel ikke bry seg om hva andre land mener i en slik sak? Norge behøver vel ikke spørre andre om lov hvis de ville utnevne Bergen til hovedstad?

Det er Olav Fykse Tveit for så vidt med på. – Men hvis Norge erklærer Gøteborg til hovedstad, får det konsekvenser, sier Fykse Tveit.

Det er vanskelig å finne ord for Fykse Tveits sammenligning av jødenes forhold til Jerusalem med nordmenns forhold til Gøteborg. Han tramper på det jødiske folkets historiske identitet og tro med piggsko. Dette er en skam for kirken.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Kirken har en lang historie med hat og forfølgelse av jødene. I våre dager pågår det en forsoningsprosess i denne relasjonen. Fykse Tveits utspill er ødeleggende i denne prosessen.

Kirken er nødt til å komme til en plass hvor den erkjenner at frelsen kommer fra jødene og at vi står i gjeld til dem slik Paulus beskriver i Romerbrevet 15. vers 26 og 27:

«For de fra Makedonia og Akaia hadde et stort ønske om å få gi en gave til de fattige blant de hellige som er i Jerusalem. Ja, dette ville de svært gjerne gjøre, og de står også i gjeld til dem. For dersom hedningfolkene har fått del i deres åndelige goder, da er det også deres plikt å tjene dem med de materielle goder.»

Les også
Demagogisk anti-israelisme
Les også
Fersk preses hardt ut mot Israels annekterings-planer