Krisen har vist oss nødvendigheten av konstruktiv mediedekning
NRK som statskringkaster har nå valgt håp som en hovedstrategi ut mot sitt publikum. Dette sier jo litt om hva som etterspørres.
«Viktigst er visdom. Kjøp deg visdom, kjøp deg innsikt med alt du eier» står det i Ordspråkene 4:7.
Kriser viser oss ofte hva som kan ha betydning. Innsikt har vært viktig å ha under koronakrisen, hvor Danmark og Norge inntil videre kommer best ut.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I en krise gjelder det å finne ut hva som virker. Lettest er det nok å se ting i etterpåklokskapens lys. Men dette er ennå litt for tidlig, for ikke vet vi om (eller når) en ny bølge lurer.
Under utbruddet i Bergen har det blitt kjent at over halvparten av de som døde bodde på Metodisthjemmet. Selv satt jeg som vikar overfor en døende pasient i Kristiansand. Det var en trist opplevelse, og dagene mens smittefaren var størst virket lange.
Men vi klarte å minimere smitten, og snart var de gule smittefrakkene borte. Det hørtes et jubelrop på sykehjemmet! De ansatte virket svært lettet over at smitten ikke hadde spredt seg mer. Det er lett å bli bekymret.
Den siste tiden har vært vanskelig for mange. Ikke visste vi når krisen kom til å ta slutt, hva utsiktene ville bli med hensyn til jobb og hvilke økonomiske konsekvenser det kom til å ha over hele landet. Dystre tanker kan overskygge fremtiden. Det er så å si logisk, dersom man sitter isolert og ser på triste nyheter.
For mediene spiller en vesentlig rolle i en krisesituasjon. Det har vist seg å være tilfellet også nå - særlig når det har vært så mange konspirasjonsteorier om hvordan viruset har blitt til, og hvem det er til for å ramme.
I medier har ordet «korona» fylt spalte opp og spalte ned. Koronavirus-illustrasjonen er blitt som en logo. Borte på sykehjemmet kjempet vi mot et faktisk virus - ikke kun bekymringene for det. Men tankerne om et virus er nok det som har preget folk flest.
Noe som pandemien da har lært oss, er at det er livsnødvendig å holde hodet kaldt. Det gjelder også i mediehåndteringen, som ikke bør være for sensasjonell.
Det har blitt viktig å ta vare på nyheten om at ting faktisk kan gå bra. Store mediehus som NRK og TV 2 har gått foran i dette. De har vært nøye med dekningen under koronakrisen, til forbilde for andre medier.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
En nylig undersøkelse fra Medietilsynet viste at folk i stor grad har fulgt de tradisjonelle medier, nettopp fordi de har klart å gjengi et mest mulig nyansert bilde av virkeligheten. Det viser at en sensasjonell dekning ikke vinner størst tilslutning i en krisetid.
Derimot var det nettopp NRK som i artikkelen«Norsk forsker skaper strid om virusets opphav: - Dette viruset har ikke en naturlig opprinnelse» sendte ut feil informasjon.
Her fikk flere lesere med seg at koronaviruset ikke var av naturlig opprinnelse, men hadde blitt utviklet av kinesiske og amerikanske forskere gjennom såkalte «gain of function»-forsøk. Denne artikkel hadde lite kildekritikk men viser at journalister også kan ta feil.
Da jeg skrev masteroppgave om temaet «konstruktiv journalistikk», fant jeg ut at journalistene hadde det til felle at de ønsket å vektlegge løsninger der det var mulig.
De hadde et reelt ønske om å fremme demokrati ved å spre fyllestgjørende informasjon. Og det er akkurat denne intensjonen som gjør at et samfunn kan overleve, og at vi kan sitte igjen med en «offentlig samtale» som ikke bare er preget av krig, ødeleggelse og død.
NRK som statskringkaster har nå valgt ‘håp’ som en hovedstrategi ut mot sitt publikum. Dette sier jo litt om hva som etterspørres.
Tidligere var det primært sensasjon som drev mediebildet men i dag står ikke dette like sentralt. På grunn av større generell usikkerhet, krever folk mer troverdighet av media.
Som en del av det å være nøyaktig, bidrar media samtidig til å være konstruktiv - for det er bra for folk å vite hva som skal til for å unngå smitte, få hjelp til barnepass osv. Det gjør at folk kan føle seg tryggere og mer informert.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men hvis vi derimot bare hører om den ene negative saken etter den andre, kan vi begynne å frykte et virus som faktisk er mikroskopisk lite.
Det handler altså om å sette ting i perspektiv og ikke svartmale noe som kanskje er mer nyansert. Måten vi skaper fortellinger på har altså en avgjørende betydning.
Må vi sammen finne innsikt – også i tiden fremover!
