En tilfeldig pandemi uten mål og mening?

Etter min trosoppfatning kan én og samme hendelse – som koronautbruddet – være til både straff, refs, påminnelse, formaning og utfrielse, alt etter hvem som blir berørt og hvilke omstendigheter.

Hvis noen visste hvor Gud bodde, ville de ha kastet stein på vinduene hans, var det noen som sa under krigen.

Da Gud sendte sin egen Sønn, spikret de Ham opp på et kors og tok livet av Ham. - Etter 1900 år hadde ikke menneskeheten forandret seg det minste.

Blant kristne var det en bred trosoppfatning om at krigen var en straffedom fra Vår Herre. Også prester og biskoper mante til syndserkjennelse, anger og bot.

Som kjent er det ikke gitt oss å skjønne alt som skjer. Gud har imidlertid åpenbart alle nødvendige grunnsannheter i sitt ord, og vi kommer langt hvis vi anerkjenner Bibelen i sin hele og fulle sannhet. Forutsetningen er at forståelse og tolkning må hvile på troen, ikke omvendt.

Debatten som nylig har pågått om syndsbekjennelse og straff i lys av koronapandemien, har etter min tro avslørt en urovekkende mangel på kristendomskunnskap hos mange.

De mener visst at Loven er opphevet i og med Jesu forsoningsverk. Det har de ingen hjemmel for. Lov og Evangelium er jo bærebjelkene i Bibelen.

Det frelsende budskapet blir meningsløst hvis en av disse to undermineres eller fjernes. Om vi ikke speiler oss i Lovens 10 bud, hvordan kan vi da få behov for frelse?

Hør hva Erik Pontoppidan sier i sin Forklaring over Luthers katekisme. – «Hvor mange slags lover hadde Gud gitt i Det gamle testamente? Tre slags: 1) Jødenes seremonilov. 2) Jødenes borgerlige lov. 3) Den moralske eller alminnelige kjærlighetslov.»

Den første, som var forbilder på Kristus, ble avskaffet ved Hans komme. Den andre gjaldt også jødene og bare for en tid. Nå er det lovene i våre egne land som gjelder.

Den tredje, altså den moralske loven, står fortsatt ved makt. Dette er de 10 Guds bud og de er skrevet inn i alle menneskers hjerter. Kristus sier at Han ikke kom for å avskaffe disse, men for å oppfylle dem.

Lovens rette bruk og nytte er avgjørende for om vi kan kalle oss kristne. «For ved loven kommer erkjennelse av synd.» Rom. 3,20. «Loven er blitt vår tuktemester til Kristus.» Gal. 3,24. «For budet er en lykt, og loven er et lys, og tuktens stadige overbevisning er livets vei.» Ordspr. 6,23. Og videre: «Opphever vi så loven ved troen? L

angt ifra! Vi stadfester loven.» Rom. 3,31. Se også Salme 119, med hele 176 vers, en sterk stadfestelse av nettopp Loven. Bibelen er altså tindrende klar på at Loven gjelder til alle tider.

Dikterpresten Petter Dass skrev om de ti bud som Gud ga oss på to stentavler:«Gud selv for Mosen udi Steen har tegnet de Bogstave. Men du skal indtil Marv og Been, Dem i dit Hierte grave!»

Mange som benekter at Gud fortsatt bruker straff, later til å mene at det var en annen Gud i Det gamle testamente. Nei, Gud har vært den samme hele tiden.

Han er fortsatt like streng, og fortsatt like kjærlig. Han har nøyaktig de samme egenskapene. En av dem er Hans rettferdighet. Det betyr at Han straffer det onde og belønner det gode.

Gud elsker syndere som vil omvende seg, men synden selv påkaller Hans vrede. Hvis vi tviler på at Gud straffer det onde, følger det logisk at vi også må betvile Hans nåde. For hvem skal avgjøre hvilken av disse to som er mest riktig?

Vår allmektige Gud spiller imidlertid på et bredt register. Han ser hvem som trenger hva.

Etter min trosoppfatning kan én og samme hendelse – som koronautbruddet – være til både straff, refs, påminnelse, formaning og utfrielse, alt etter hvem som blir berørt og hvilke omstendigheter.

At Gud fortsatt bruker straff og påminner oss om dette ser vi på flere områder, som for eksempel endetidstegn.

Luther skriver: «Gud truer virkelig med dette til straff for forakt for nåden og for alle synder. Det skjer således at man kan se Guds alvorlige og skrekkelige vrede over synden, aller helst da synd og ondskap mer og mer vil ta overhånd i de siste tider.» (Luthers Prekener).«Flytt ikke de gamle grensesteinene som dine fedre har satt!» Ordspr. 22,28.

Per Haakonsen tok et viktig initiativ med det gode innlegget «Har vi ingen synder å bekjenne?» Koronapandemien er ikke en tilfeldig hendelse uten mål og mening.