Ytringsfrihet, religionsfrihet – og «aliyah»

En ny hebraisk TV kanal har sett dagens lys i Israel denne våren. Den heter «Shelanu».

Shelanu er egentlig et hebraisk eiendomssuffiks for «vår», og kanalen er nummer 189 på HOT kabel-TV. Denne kanalen er faktisk den første i sitt slag til å ha messianske sendinger på hebraisk.

Men kanalen har hatt en svært vanskelig start og en tøff mottagelse. Hva er så grunnen?

Shelanu er en såkalt messiansk TV-kanal og vil formidle budskapet om at Jesus er Messias til alle israelere. Dette har satt sinnene i kok helt inn i kommunikasjonsministeriet her i Israel. Fra ministeren og hans kontor heter det at «misjonering» og «konvertering» er ulovlig på TV, og Shelanu har fått en to ukers frist til å svare på anklagene ellers vil lisensen som er gitt for 7 år, bli trukket tilbake. Shelanu på sin side hevder at de hverken driver med misjon eller konvertering.

De vil bare hjelpe sine jødiske søstre og brødre til å oppdage sin jødiske messias. Videre hevder den messianske kanalen at intensjonen ikke er å «konvertere» jøder til kristendommen, men derimot å overbevise jøder at Yeshua/Jesus er Messias, og at det er mulig for jøder å tro på Ham uten å gi avkall på sin jødedom. «Våre messianske søstre og brødre fortsetter å leve som jøder. De bare tror på Yeshua og følger ham», sier Ward Simpson, lederen av Shelanu. Som min messianske pastor også pleier å si det

«Jeg har aldri konvertert til kristendommen.» Konvertering til en annen religion er ikke forbudt i Israel, men det er forbudt å forkynne for barn under 18 år og det er forbudt å «lure eller overtale noen til å skifte tro med pengegaver». Det finnes allerede både kristne og muslimske TV-kanaler i Israel. Med det som fikk kommunikasjonsministeren til å heise det røde flagget, var nok en PR-video for den nye kanalen der Ward Simpson uttalte: «Det er ni millioner mennesker i Israel som trenger Jesus som sin frelser og Messias.»

Etter nå snart sju år i Israel stiller jeg meg selv stadig det samme spørsmålet som har ridd kirkehistorien i over 2000 år: «Er det mulig å tro på Jesus som Messias og forbli jøde?» Opp igjennom historien har både Kirken og Synagogen vært enig om én ting og det er at man ikke kan tro på Jesus som Messias og forbli jøde.

Disse to utelukker hverandre gjensidig. Hvor står så saken i dag? Den nye og voksende messianske bevegelsen både i Israel og i diasporaen er et motsvar til både Kirkens og Synagogens argument. Jesustroende jøder hevder at det å tro på jøden Jesus ikke gjør dem mindre jødiske, kanskje heller det motsatte. De forblir jøder, går i messianske menigheter og «legger ikke av seg den jødiske kappen» for å tre inn i Kirken»; selv om noen få også velger å gjøre det. Jøder forblir i sin jødiske kontekst slik mange muslimer som kommer til tro på Jesus, velger å forbli i sin muslimske kontekst.

Men de messianske jødenes selvdefinisjon har ennå ikke fått medhold hverken hos ortodokse rabbinere eller den israelske stat. Innenriksdepartementet som forblir på ultraortodokse hender også etter at den 35. israelske regjering ble tatt i ed den 17. mai i år, står hardt på kravet om at messianske jøder skal klassifiseres som «kristne». Og derved mister messianske jøder som vil innvandre til Israel, gjøre «aliyah», retten til å innvandre til Israel ifølge «the Law of Return» eller «Tilbakevendingsloven» som gir enhver av jødisk opphav rett til å innvandre til Israel.

Jeg drømmer om et paradigmeskifte – den dagen da en jøde kan si at hun eller han tror på den jødiske Yeshua som Messias, og ingen vil tenke på å betvile deres jødiskhet eller frarøve dem deres statsborgerskap av den grunn. I skrivende stund synes dette paradigmeskiftet fjernt. Men Israel er et land der ting kan skje fort og der under også skjer. Men man kan spørre seg hvor grensen går for religionsfrihet og ytringsfrihet i denne saken om Shelanu-TV. Om kanalen blir suspendert, ville ikke det utgjøre et åpenlyst brudd på religionsfriheten? Om ikke lenge vil vi få svaret. Vil den første hebraisktalende messianske TV-kanalen overleve?

Hvert år kommer cirka 50.000 jødiske ungdommer mellom 18–26 år til Israel på gratistur i regi av «Birthright» (fødselsrett) som programmet heter på engelsk eller TAGLIT (oppdagelse) på hebraisk. Jeg har sett utallige busser her i Jerusalem med TAGLIT-skiltet på, fylt med ungdommer fra hele verden på tur i Israel.

Hittil har 750.000 jødiske ungdommer fra 68 land kommet til Israel i denne regien. Turen har klart som formål å få jødisk ungdom til å gjøre «aliyah», i tillegg er formålet å styrke jødisk identitet, jødiske samfunn og forbindelsen til Israel. Slagordet er «en reise for livet». Organisasjonens navn «Birthright» spiller så klart på «tilbakevendingsloven» som gir enhver jøde innvandringsrett til Israel i fødselsgave. Organisasjonen hevder å være 100 prosent pluralistisk, og proklamerer «enhet uten ensartethet». I denne organisasjonen kan alle søke om en gratistur til Israel uansett religiøs tro og praksis.

Her er plass for alle «jøder» selv de med bare en jødisk forelder og de som har konvertert til jødedommen. Her kan ortodokse jøder som konservative og reformjøder komme med. Men igjen … det er igjen bare en gruppe som ikke kan søke på gratistur til Israel, og det er de messianske jødene. Hvorfor?

Igjen det gamle spørsmålet om hvem som har lov å definere seg som jøde. Messianske jøder kan ikke defineres som jøder ifølge «Birthright». De har frivillig konvertert til kristendommen på grunn av sin kristne tro på Jesus, hevder organisasjonen … og dermed kan de ikke være med på tur, og de har også så klart ifølge organisasjonen mistet retten, sin fødselsrett, til å innvandre til Israel.

Hvor lenge skal de messianske jødene måtte kjempe? Jeg vet ikke. Det ser ut som om Gud har stor tålmodighet med sitt folk. Så må kanskje vi også ha det. Men vi får håpe og be om at den dagen måtte komme snart da rettferdigheten vil seire og retten til å tro og ytre seg og gjøre aliyah, vil gjelde for alle jøder, også for dem som tror at Yeshua er Mashiach.