Ville jeg ha blitt sortert bort i dag?
Noen barn kommer til verden og vokser opp friske og fine. Noen trenger litt hjelp. La dem få det!
Jeg vokste opp med et synlig handicap, og jeg hadde økende smerter etter hvert som årene gikk. I slutten av tenårene kunne jeg ikke lenger gå på grunn av smerter. Det ble flere operasjoner.
Noen ganger lurer jeg på: Ville jeg ha blitt sortert bort i dag?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hele veien har jeg hatt spørsmålet – ville jeg ha overlevd der? Hadde jeg blitt valgt ut blant de som skulle leve? Vi lærte om konsentrasjonsleirene og hvordan noen ble valgt ut til å få leve litt, mens andre ble sendt direkte i gasskammeret.
Jeg visste vel hvor jeg hadde kommet. Selv om jeg var nordisk så ville jeg nok ikke fått sjanse til å leve der.
I gammel tid ble funksjonshemmede barn satt ut for å dø. Hadde jeg blitt satt ut i skogen en kveld, om jeg hadde levd den gangen?
Det ble forbudt ved lov. Ganske enkelt fordi budet lyder: Du skal ikke drepe. Hadde vi ikke fått den loven ville det nok ha fortsatt.
Jeg vokste opp og hadde gode foreldre og en god familie som var glad i meg. Jeg hadde venner, og var som alle andre.
Jeg tenkte ikke på at jeg var annerledes før jeg møtte fremmede – de barna som ikke ville leke med meg og de som ertet. De voksne som behandlet meg annerledes.
Hvorfor skulle jeg behandles annerledes? Jeg forstod ikke det. Og likte ikke om jeg fikk noe ekstra fordi de syntes synd på meg. Jeg kunne ikke fordra det!
Det skilte meg ut fra de andre barna. Eller det at jeg ikke ble bedt med. Og så det vondeste – ord som sa at jeg helst ikke skulle ha vært til.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Og nå kommer det, for dette handler jo ikke om meg. Jeg bruker ting fra eget liv som eksempel bare.
Hvilke barn skal få leve i dag? Og hvordan skal de få en naturlig plass i samfunnet?
Ikke som noe folk skal være snille mot. Men bare fordi de har rett på sin del av plassen. Og rett på kjærlighet. Rett til å være med og få sette sitt preg på omgivelsene. Kanskje verden kan bli litt bedre? Kanskje det.
Noen barn kommer til verden og vokser opp friske og fine. Noen trenger litt hjelp. La dem få det! Så de kommer likt med de andre. Gi dem en krakk å stå på eller hva det enn er de trenger.
Noen andre vil trenge mye hjelp hele livet. Noen kan bidra med litt – la dem! Andre kan ikke noe. Ok. Så klarer de ikke noe. Noen ganger kan ting gå litt opp og ned. La folk få være med når de klarer.
I familiene. Inviter med i vennegrupper. I hobby og idrett. I arbeidslivet. Alle steder. Ensomhet og utenforskap er en vond ting. Fattigdom og nød også. Det er vondt. Ja, drepende vondt.
Dette med økonomi er viktig. Den som ikke jobber skal heller ikke spise? Eller bo greit? Kunne ta valg?
Vi kan ikke si vi vil ha alle uten at vi også gir alle mulighet til et liv på linje med det andre har. Inntekt. Bolig. Mulighet til frie valg. Tilhørighet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Nå er det sånn at jeg vil det skal være plass til alle de barna som er født og de som kommer. Ikke bare mens de er søte små, men hele livet. Da må det være den svakestes rett som gjelder. Ikke den sterkestes.
Den sterke må noen ganger vike da, så den svake får sin plass. Det må antagelig skje ved lov. Og loven må antagelig bygge på en moralsk grunnmur. Jeg tror vi kommer langt om vi ser på disse: Du skal ikke ha andre guder enn Meg – Gud Fader.
Best at vi ikke begynner å tilbe oss selv, andre mennesker eller penger eller suksess – eller en stubbe eller en stein, eller en engel.
Du skal elske din neste som deg selv.
