Hvor blir det av Den Hellige Ånd?

Når vi feirer pinsen i år er det nok en gang en mulighet å stoppe opp og tenke over hvilket privilegium og posisjon vi har fått del i, i det Den Hellige Ånd bor og arbeider i og med oss. 

I år er pinsehøytiden preges av koronakrisen. Når vi feirer pinsen denne gangen, har vi grunn å takke Gud for at vi er blitt bønnhørt –at pandemien overvinnes og samfunnet åpnes opp igjen. Egentlig er pinsehøytiden en gjemt og glemt høytid.

Likevel har den stor betydning for kristent liv og vitnesbyrd. I denne artikkelen ønsker jeg å dele min uro over fraværet av fokuset på Gud, Den Hellige Ånd. Artikkelen kan leses som et bønneemne eller en appell til Gud og til mine søsken i Kristus.

Først må jeg si litt om min bakgrunn. Jeg er født og døpt i den etiopisk-ortodokse kirken. Jeg vokste opp i den lutherske Mekane Yesus-kirken i Etiopia. Jeg har vært i Norge i 17 år. Jeg er privilegert ved å ha vært en del av ulike samfunn.

Jeg har vært del av et samfunn der Gud og tro nyter stor respekt, samtidig et samfunn der tro mislikes med eller uten gode grunner. Jeg har sett stor frimodighet, framgang og vekst i kristent liv og vitnesbyrd, men også sett motstand, usikkerhet og stagnasjon.

I min egen vandring som Kristi disippel, med innsikt fra utdannelse, med inspirasjon fra alt jeg har hørt og lest om Guds virke i andre menneskers liv, og med erfaring i tjeneste for evangeliet, er jeg overbevist om at kristent liv og tjeneste skal inneholde dyp overbevisning, trygg forankring, ekte kjærlighet, glede i tjeneste, tålmodighet i prøvelser, trofasthet i forpliktelser og ansvar, fred som utgår all forstand uansett omstendigheter, mål og mening for livet og håp for framtid.

Derfor er det at evangeliet har Guds forvandlende kraft som kan transformere individet, familier og samfunn, uansett stort eller smått, rik eller fattig.

Spørsmålet er da: Hvorfor forvandler den kristne tro og vitnesbyrd individet og samfunn noen steder, men ikke andre, i noen tidsaldre, men enn ikke andre? Hvor er det blitt av Guds kraft og Guds Ånd som transformerer? Eller har vi glemt noe?

Det er merkelig at i kristen teologi, mystikk, kunst, litteratur, liturgi og musikk er det gitt lite plass for pinse og Den Hellige Ånd. Til tross for kommersialiseringen og forbrukerkulturen rundt det, får julehøytid og budskapet om inkarnasjon stor plass i samfunnet.

Advent og julehøytid fyller kirkerommene med konserter og musikk, det lages juleverksted for barn, det pyntes i kirkene og hjemme, radio og tv fylles av julemusikk både kristelig og ikke kristelig.

De fleste nordmenn deltar på gudstjeneste julaften. Årlig får kirkene mulighet å formidle evangeliet. På mange måter får budskapet om Jesus Kristus, verdens frelser og lys stor oppmerksomhet. Julehøytid er en god tradisjon skapt gjennom kirkehistorien, og har høy status i den vestlige verden.

Påske, derimot, har bredere oppslutning i den globale kristenheten. Påsken har sitt opphav i jødedommen, men fått nye dimensjoner i kristendommen. Jesu lidelse, død og oppstandelse med dyp teologi og tunge symboler som korset og nattverd står sterkt i kristen tros formidling gjennom kunst, musikk og liturgi.

Korsets budskap om at Gud har sendt sin Sønn til å lide en stedfortredende død til soning for verdens synder er i bunn og grunn et budskap om uuttømmelige kjærlighet fra Gud. Derfor heter det med rette den gode nyheten eller evangeliet. Det er dette budskapet som må bæres, fortelles og oversettes til alle folkeslag, til alle Gud har skapt.

Formidlingen av evangeliet skal føre til forsoning og felleskap med Gud og andre mennesker som sammen blir til en kirke, Kristi kropp på jorda.

Sannheten om evangeliet om Jesus Kristus kan ikke forkynnes uten hjelp og kraft fra Den Hellige Ånd. Jesus Kristus befalte sine disipler, som han kalte apostler – utsendinger, å vente til Den Hellige Ånd kom for å virke med og gjennom dem og deres vitnesbyrd. Vi leser mye hva som skjedd på den første pinsedagen.

Evangelisten Lukas beskriver hvordan den store forvandlingen begynte med apostlene og deres kraftfulle vitnesbyrd med ord, bønn, undergjerninger og felleskap.

Det er gjennom Den Hellige Ånds kraftfulle virkning at det apostoliske vitnesbyrdet begynte evangeliet. Ånden ledet dem til sannheten, tolket betydningen av Jesus Kristi liv, død og oppstandelse.

Vi kan lese hele kirkehistorien fra den gangen til i dag, hvor vi enn er i verden, for å se hva Den Hellige Ånde har gjort og gjør.

Selv om Den Hellige Ånd står for kristen omvendelse, liv og vitnesbyrd, er det lite fokus på Den Hellige Ånd i mange sammenhenger. Selv i kirkehistorien var det lite kontroverser rundt den tredje personen i den hellige treenigheten. Under reformasjonen stod ikke diskusjonen om Den Hellige Ånd i fokus.

Først ved starten av det forrige århundret i Azusa street i Los Angeles i Amerika kan en si at interessen for Den Hellige Ånd startet med framveksten av den pinsekarismatiske bevegelsen.

I dag regnes det med mange pinsekarismatiske kristne og karismatiske tilstrømninger i ulike kirke tradisjoner. Pinsekarismatikken kom med nye impulser for kristent liv, teologi og vitnesbyrd, men samtidig med noen utfordringer.

Det merkes både ved modning i pinsekarismatiske bevegelser men også stadig ny utvikling som eksempel nye apostolisk-profetiske bevegelser. Det er ikke mitt fokus nå å dra inn store globale trender i kirkene og i teologisk utvikling.

Siden den første pinsedagen befinner vi oss i pinsetiden, i kirkens og misjonens tid. En tid for å evangelisere (euangelstai); gjøre tjeneste i kjærlighet(diakonia), tilbe (liturgia), ha felleskap (koinonia) og bære vitnesbyrd (martyria). Vi kan ikke leve kristnet liv uten hjelp ovenfra eller med andre ord, med et mer aktivt forhold til Gud Den Hellige Ånd.

Den Hellige Ånds forvandlende kraft var og er i verden for å skape form, blåse liv og håp (1.Mos 1:2, Ez 37, Jh 20). Det var ved Den Hellige Ånd at Maria ble med Jesusbarnet (Lk 1:35; Mt 1:20).

Det var Den Hellige Ånd som salvet arkitekter, dommere, profetene, ledere inkludert Jesus, Guds salvede, utsendingen og hans apostler til tjeneste.

Salvingen ga dem visdom, innsikt, kunnskap, dyktighet, kraft, og ord/tale. På den første pinsedagen etter Jesus himmelfart ble apostlene fylt av Den Hellige Ånd som ga dem ord og språk til å forkynne og tale om Guds storverk.

Det store verket er frelsesplanen for hele menneskeheten gjennom Jesus Kristi død og oppstandelse. Se Peters forkynnelse i Ap.gj 2. Med andre ord budskapet om omvendelse, tilgivelse og Den Hellige Ånds gave.

Vi leser om Den Hellige Ånds nærvær og at forkynnelsen av det sanne evangeliet førte til mange menneskers liv forvandlet. I apostlenes brev leser vi mer om hvordan troende menneskers forvandlede, nyfødte, ny frelste liv skal leves med kraft av Den Hellige Ånd.

De som lever i Ånden skal ikke leve i frykt eller fangenskap, men i tryggheten som Guds barn (Rom 8). Der Ånden er, skal det være liv og frihet.

De som lever i og med Den Hellige Ånd skal ikke leve for å tilfredsstille kjøttet og dets begjær, men bære Åndens frukt som er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse (Gal 5:22). Det er Ånde som gir nådegaver som utruster menigheten i tjeneste.

Når vi feirer pinsen i år er det nok en gang en mulighet å stoppe opp og tenke over hvilket privilegium og posisjon vi har fått del i, i det Den Hellige Ånd bor og arbeider i og med oss.

Uten hjelp, bistand, råd og kraft er det umulig å leve et kristnet liv og bære vitnesbyrd om evangeliet. Ånden er klar! Spørsmålet er om vi lar Ånden få større plass å i våre liv og menigheter. Velsignet pinse!