Jødenes forhold etter 8. mai 1945

Antisemittismen etter 8. mai 1945 rammet mange hardt. En av dem var den katolske Lillehammer-familien Mørk i Lillehammer.

Moren som var fra Malta var mistenkt for å være jøde. Under krigen flyktet mannen og tjenestegjorde som offiser i de norske styrkene i Skottland. Moren ble fengslet og tre søsken ble plassert rundt hos slekt. Huset ble beslaglagt av okkupasjonsmakten og innbo ble tatt over andre.

Etter krigen ble familien igjen samlet på Lillehammer. Huset var tømt og innboet dels forsvunnet og dels overlatt til en NS-politimann. Da familien skulle ha tilbake innbo ble de ledsaget av en meget motvillig politimann. Halvor som var født i 1926 forteller at moren ble skjelt ut av politimannen for å være en «fordømt jødekjerring». Kun bestikk som hadde inngravert familienavn og sengetøy med brodert navn ble gitt tilbake.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

De fikk tilbake familiebilder som var av familien, men kun etter at de kunne vise at deres familiebilder satt i rammen bak bildene til NS-mannens familie. Andre gjenstander ble kun levert tilbake dersom det fantes fotodokumentasjon på at de hadde vært i familiens eie.

Det ble klart gitt uttrykk for at man trodde jøder ville berike seg og lure seg til mer enn de hadde rett til. Det lille som var igjen av verdigjenstander måtte selges for å betale skyldig eiendomsskatt fordi okkupasjonsmakten ikke hadde innbetalt.

Halvor forteller at han sammen med faren ble fortalt at det ikke var bare å komme hjem. Faren skulle ikke tro han kunne unndra seg sine forpliktelser hjemme selv om han hadde dratt til Skottland.

Samtalene vi hadde var på bakgrunn av et bok-kapittel jeg skrev om Mørk familien og deres kontakt med forfatteren Sigrid Undset. De to familiene var begge katolske og begge hadde en handikappet datter. Under krigen holdt Mørk senior i Skottland og Sigrid Undset i USA kontakt.

To brødre Markus flyktet fra Elverum til Sverige under krigen. Seks medlemmer i familien døde i Auschwitz. De to som kom seg over grensen tjenestegjorde begge i de norske politistyrkene i Sverige. Da styrkene ble sendt inn i Norge etter frigjøringen måtte de to Markus brødrene bli igjen. Ledelsen var redde for negative reaksjoner fordi de to var jødiske.

Under en samling for politisoldat veteraner fortalte den gamle politisoldaten Markus om hvordan de to var fulgt til grensen av to søstre, Liv og Sylvia Anne. Søstrene gikk tilbake til foreldre og søsken. Hjemkomsten for de to som hadde overlevd skjedde etter frigjøringsfeiringen. For de to guttene var det en dyster hjemkomst. Hele familien var utryddet og det var stor usikkerhet om de var velkomne tilbake.

Jeg var med på disse samlingene fordi min far var blant dem som flyktet over grensen og tjenestegjorde i politistyrkene. Far og Markus hadde samme erfaringer. Det var mange som var negative til jøder også etter krigen.

Både Markus brødrene og Mørk familien klarte seg bra. De hadde mange gode venner og ble ønsket velkommen tilbake, men det var utfordringer med å etablere seg på nytt. Det var problemer med å få tilbake eiendeler. De opplevde begge et byråkrati som kjempet imot forsøk på å få kompensert økonomiske tap.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det verste var allikevel negative holdninger. Rett før sin død den 24/8 2010 sa Lillehammer-patrioten Halvor Mørk til meg at det var en kamp han hadde hatt hele livet. Han var usikker på om det kom av at man mistenkte at moren hadde jødisk opphav eller om det var fordi familien var katolsk.