Klare ord fra Statens innkjøpssenter
– Vi har «verken rett eller plikt til å avvise» selskap med aktivitet i israelske bosetninger, sier Statens innkjøpssenter. Deres «anskaffelsesjuridiske vurdering» ser ut til å være helt i tråd med MIFFs vurdering.
De siste månedene har det pågått en kampanje for å utestenge reiseselskapet Egencia fra kontrakter med den norske stat.
Norsk tjenestemannslag (NTL) og Forskerforbundet har ledet an i denne kampen, godt hjulpet av kampanjejournalistikk fra Khrono, «en uavhengig nyhetsavis for høyere utdanning og forskning».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Fagforeningene reagerer på statlige kontrakter med Egencia, fordi morselskapet Expedia er satt på en [FN-]liste over selskaper som har «aktivitet i israelske bosetninger på okkupert, palestinsk område». De vil altså straffe et internasjonalt selskap som tilbyr tjenester til jøder som de norske statlige ansatte mener bor på feil sted.
14. mai kom Khrono med en ny artikkel om denne saken. «FN-rapport om drift på israelsk-okkupert palestinsk område var med på å vippe reiseselskapet Egencia ut av konkurransen om kontrakt med universiteta i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø», skriver Khrono i ingressen.
Senere i saken skriver Khrono: «Khrono har fått stadfesta at opplysningane om Egencias plass på ‹svartelista› i FN-rapporten var del av vurderingane kring tildelinga.»
Magasinet opplyser ikke hvem som har gitt en slik bekreftelse. Det nevnes bare en som «tar det for gitt» at det har vært med i vurderingen.
Dersom det skulle være denne politiske saken som har diskvalifisert Egencia vil det sannsynligvis være et ulovlig vedtak fra BOTT-universitetenes side. I desember 2019 forklarte MIFF byrådsleder Raymond Johansen i Oslo at en kommunal boikott av varer og tjenester fra israelske bosetninger ville være et brudd på lover om offentlige anskaffelser.
Reguleringer av offentlige anskaffelser krever at kjøpsvurderingen blir tatt bare på økonomisk og teknisk grunnlag, ikke på politiske. Diskriminering må unngås.
Nå ser MIFFs juridiske argumenter ut til å få støtte fra Statens innkjøpssenter.
Vi siterer fra Khrono: «Avdelingsdirektør i Statens innkjøpssenter, Kjetil Østgård, skriv i e-post til Khrono at ‹vår anskaffelsesjuridiske vurdering er at vi verken har rett eller plikt til å avvise Egencia fra konkurransen som følge av de omtalte forholdene›.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Med andre ord: Den norske stat, offentlige universiteter, fylker eller kommuner har ikke lov til å utestenge selskaper fra anbud fordi de har aktivitet i israelske bosetninger. Det har de verken rett eller plikt til å gjøre.
Dette er også i tråd med hva MIFF skrev allerede i 2014: «Folkeretten forbyr ikke handel med varer produsert i bosetninger. Vanlige praksis av vestlige land viser at det ikke er noe grunnlag i folkeretten for å forby økonomisk aktivitet i okkuperte områder. Avgjørelser ved flere europeiske domstoler bekrefter det samme.»
Østgårds uttalelse går også hånd i hånd med uttalelser fra Cecilie Hellestveit. Hun uttalte seg på spørsmål om utelukkelser av selskap med aktivitet i bosetningene fra Oljefondet i februar.
– Det å ha inntekter fra israelske bosetninger på okkupert område vil i seg selv ikke være grunnlag for utelukkelse. Det er virksomhetens karakter i forhold til okkupasjonen eller andre folkerettsbrudd som vil være avgjørende, sa Hellestveit, som er medlem av Etikkrådet til Oljefondet.
Noen av verdens største selskaper i sine bransjer er involvert i økonomisk aktivitet i bosetninger i omstridte områder over hele verden – for eksempel Siemens, Credit Agricole, BNP Paribas, Stander, Vodafone, Renault og Turkish Airlines. Flere store selskaper er også involvert i utvinning av naturressurser og utvikling av okkupantens infrastruktur i okkuperte områder.
MIFF vil anbefale Egencia å undersøke nærmere om de er blitt utsatt for ulovlig diskriminering av BOTT-universitetene da de ikke vant anbudet.
