Etikk må styre teknikk

Vi vil ikke legge til rette for at barn skal kunne ha fem foreldre!

Stortinget skal nå bestemme hvilke rammer som skal gjelde for bioteknologien i årene fremover.

Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil danne flertall for eggdonasjon, assistert befruktning for enslige og mer omfattende sykdomstesting av det ufødte liv.

KrF kjemper mot disse endringene. Vi vil at barns rett til å vite hvor de kommer fra og kampen mot sorteringssamfunnet må være det førende i spørsmålene om bioteknologi.

FNs barnekonvensjon slår fast at barn har rett til å kjenne sine biologiske foreldre og få omsorg fra dem. Noen ganger er ikke dette mulig, og staten kan bistå for å ordne adopsjon eller legge til rette for en ordning med fosterforeldre.

Donorforeldre, adoptivforeldre og enslige foreldre kan være like gode foreldre som biologiske foreldre, men dette betyr ikke at staten bør tillate eggdonasjon eller andre metoder som løsriver barna fra bakgrunnen sin og potensielt legge opp til at flere barn skal måtte gå med dype, eksistensielle spørsmål om hvor de kommer fra eller hvem som er deres genetiske foreldre.

Forslagene som nå ser ut til og få flertall betyr at staten vil tilrettelegge for at langt flere barn blir til uten å vite hvor de kommer fra. KrF vil ikke ha en politikk som gjør biologien mindre relevant enn den er i dag. Vi vil ikke løsrive barn fra sine biologiske foreldre på den måten. Barnet må være en likeverdig part som de voksne i denne debatten, og hensynet til barna bør veie tyngst!

Det faktum at Ap, Frp og nå også SV vil betale kvinner for å gi fra seg eggene sine mener vi også er kritikkverdig. SV har tidligere sagt nei til dette av frykt for kommersialisering av kvinnekroppen.

Nå er det forslått en kompenseringssum på 10.000 kroner. Mener virkelig SV at 10.000 kroner ikke kan være mye penger for veldig mange mennesker? Tror ikke SV at en pengesum av denne størrelsen kan være et økonomisk insentiv for egg- donasjon?

Om eggdonasjon tillates vil vi også ha tatt flere skritt nærmere å tillate surrogati i Norge, altså at noen andre bærer fram et barn for deg. Det er vi sterkt imot!

Dersom en kvinne trenger eggdonasjon, men heller ikke har helsen til å bære barnet frem, vil hjelp fra en annen kvinne til å bære frem barnet være en problemstilling som melder seg.

Ap går lengre enn de andre stortingspartiene ved å foreslå embryodonasjon, altså at man setter inn et egg som ikke har noe av genene til noen av de sosiale foreldrene som skal oppdra barnet.

Det betyr at man vil legge til rette for at et barn kan ha fire, eller opptil fem foreldre. To biologiske foreldre som har donert egg og sæd, to sosiale, og eventuelt en surrogatmor, dersom den sosiale moren selv ikke kan bære barnet frem.

Også juridisk sett kan barnet havne mellom alle stoler, og KrF mener at det er urovekkende at Arbeiderpartiet er villige til å hastebehandle et slikt forslag som i liten grad er utredet og som vi ikke aner alle konsekvensene av.

Vi vil ikke legge til rette for at barn skal kunne ha fem foreldre!

Det ligger an til å bli flertall for tidlig ultralyd til alle, og innføring av en gentest som heter NIPT. Det ville innebære en systematisk sykdomstesting av barnet i magen som stort sett bare ville kunne avdekket om barnet hadde kromosomavvik som for eksempel Downs syndrom eller uhelbredelige sykdommer. Eneste «kur» mot det man vil kunne finne ville altså vært å ta abort.

Den ordinære ultralydundersøkelsen skal skape trygghet for mor og barn. Tidlig ultralyd vil innebære et brudd med den vanlige svangerskapsomsorgen hvor man foretar en ultralydundersøkelse av den gravide for å sjekke at mor og barn har det bra, at hjertet slår, at fosteret vokser og får næring. Et statlig tilbud om dette kan raskt bli sett på som en obligatorisk kvalitetskontroll av ufødte.

Forslaget om tidlig ultralyd vil nødvendigvis innebære og måtte flytte ressurser fra syke mennesker til friske uten at det er påvist at dette vil gi noen helsegevinst.

I et presset helsevesen med mangel på jordmødre og som hver dag må gjøre store prioriteringer, stiller jeg meg sterkt kritisk til denne ressursbruken. Partiene har og sagt de vil at det skal bevilges så mye som 100 millioner til dette hvert år. Skal vi bruke alle disse ressursene på å lete etter feil, heller enn å hjelpe de som trenger det?

Både Danmark og Island har innført denne screeningen. Der ser vi at det knapt nok fødes barn med Downs syndrom eller andre kromosomavvik lenger. Det er vi redde for at vil skje i Norge og.

KrF vil ikke legge til rette for et sorteringssamfunn hvor bare de med de «riktige» egenskapene får plass! Vårt samfunn er sterkt forpliktet på likeverd for alle uavhengig av egenskaper, avvik og sykdommer. KrF vil ha et raust samfunn med plass til alle!

Alle disse endringene de tre partiene her foreslår ønsker de å gjennomføre i rekordfart, uten å gjennomføre høringer eller undersøke hva konsekvensene kan bli.

Dette har jeg knapt sett maken til i alle årene jeg har vært på Stortinget. Det er både helt uvanlig og uhørt, spesielt med tanke på at dette er store etiske spørsmål.

Bioteknologiloven er spesiell fordi den blant annet styrer hvordan ufødt liv skal forvaltes.

Som politikere har vi et stort ansvar for å diskutere rammene for hvordan staten legger til rette for at barn skal bli til og at vi legger gode rammer for et raust samfunn med plass til alle. KrF mener ikke at det at noe er teknologisk mulig er det samme som at det bør tillates. Etikken må styre teknikken, ikke motsatt.