Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
debatt
Bioteknologiens utfordringer
Del
Også for sosialister gjelder visst fellesskapsidealene bare når det passer de sterke og målbevisste individer som er i stand til å forme både verden og neste generasjon i sitt bilde.

Vi står overfor drastiske endringer i bioteknologiloven. Det skal bli tillatt med eggdonasjon, assistert befruktning for enslige, tidlig ultralyd og andre tester for å avsløre sykdom hos fostre, import av arvestoff fra andre enn foreldrene og lagring av ubefruktede egg.

Dersom opposisjonspartiene får det som de vil, vil Stortinget vedta dette om få dager.

Disse forslagene forutsetter at en ser på naturen som råstoff for menneskers manipulering av den. Mennesker har behov for å få friske barn, og den teknologi som gir oss muligheter for dette, bør tas i bruk. Naturen har ingen iboende rettigheter som bør respekteres. Det har heller ikke den menneskelige natur.

Det er denne naturforståelsen som har styrt den teknologiske utvikling i Vesten siden begynnelsen av den industrielle revolusjon. Den har gitt oss en velstandsøkning uten sidestykke i menneskehetens historie.

Samtidig er vi blitt klar over at regnskapet ikke bare har plussposter.

De forurensnings- og klimaproblemer moderne teknologi har gitt oss, er store og voksende, og vi vet enda ikke om de lar seg håndtere. Bærekraftig utvikling forutsetter at vi spiller på lag med naturen, ikke mot den. Det har vi begynt å forstå.

Nå videreføres eksperimentet til den menneskelige natur. Det drar med seg alle velkjente problemstillinger, og reiser adskillige nye. Bestillingsbarn og abort av fostre med uønskede egenskaper lager en ny asymmetri mellom foreldre og barn.

Flere har stilt spørsmålet om det i det hele tatt er forenlig med prinsippet om alle menneskers likeverd at foreldre, enslige eller ikke, tar de valg på den neste generasjons vegne som det nå gis anledning til.

At ubekymrede liberalister går inn for slike forslag, er det kanskje mulig å forstå. De har tross alt et ideologisk fundament for grenseløs manipulering av det naturgitte, og viser liten vilje til å lære av tidligere generasjoners feilgrep.

At sosialistene, som har omsorg for de svake som en viktig del av sin ideologiske bagasje, også er med på dette, er mer overraskende.

Eller kanskje ikke. Sosialismen har alltid hatt med seg den selvmotsigelse at den har gitt stort rom for liberalisme i alt som har med samliv og seksualitet å gjøre.

Også for sosialister gjelder visst fellesskapsidealene bare når det passer de sterke og målbevisste individer som er i stand til å forme både verden og neste generasjon i sitt bilde.

Solidaritetsidealet har kanskje en viss gyldighet, men til de ufødte når det ikke.

knut alfsvåg,bioteknologi,bioteknologiloven,assistert befruktning,eggdonasjon,abort,downs,downs syndrom,debatt,meninger,stortinget