Til velsignelse for hjem og menighet

Når det gjelder Bibelens lære om ekteskap, dåp og Nattverd så er denne lære så krystallklar at ikke enn dåren skal fare vill, det er bare biskopene og enkelte andre teologer som farer vill i dette.

Det gjør de ikke fordi Guds Ord er uklart eller kan føre noen vill, men det er fordi disse personer allerede er villfarende i sin lære, de har ikke tatt all tanke til fange under Kristi lydighet, 2 Kor. 10,5.

Det har oppstått en del villfarelser om nattverden, hvor den skal holdes – kirke, bedehus eller i hjemmet. Hvem skal stå for denne tjeneste og hvordan skal dette gjøres. Men det er bare å lese i Guds Ord så ser man det.

Men en ting er sikkert: Dette er et hellig måltid som må foregå i den aller største ærbødighet og aktelse. Når vi leser i Mat. 26 så ser vi at Frelseren innstifter nattverden etter selve påskemåltidet eller i forlengelsen av dette så tar Jesus et brød, takket, brøt det og ga disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme. Og han tok kalken og takket, ga dem og sa: Drikk alle der av!

Og så sier Han følgende i 28 og 29 vers: For dette er mitt blod. Det nye testamentes blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse. Men jeg sier eder: Fra nå av skal jeg ikke mere drikke av denne vintreets frukt, før den dag da jeg skal drikke den ny med eder i min Faders rike.

Markus og Lukas beretter stort sett det samme. Markus forteller at dette er en stor sal som en mann hadde gjort i stand for Jesu påskemåltid med sine disipler. Lukas presiserer at Jesus sa under nattverden at det var til Hans ihukommelse! Johannes forteller at Jesus også vasket disiplenes føtter etter nattverden. Johannes understreker Jesu ord om nødvendigheten av å ete Hans kjød og drikke Hans blod i det 6. kapittel: Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal oppreise ham på den ytterste dag; for mitt kjød er sannelig mat, og mitt blod er sannelig drikke. Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i meg og jeg i ham.

Det nevnes ikke en plass i Det Nye Testamentet at disiplene holdt nattverd i synagogen eller tempelet. Den første nattverd og innstiftelsen av den var hos en privatperson. I Apg 2,46 leser vi at de søkte daglig templet, men brøt brødet i hjemmene. I det 20. kapittel fortelles det at de var samlet i en stor sal på den første dag i uken, (Jesu oppstandelsesdag som denne dag også ble kalt), for å bryte brødet. Paulus gir klare regler om hvordan dette måltid skulle foregå i 1.Kor 11,17–34, hvorav vers 23–29 er nattverdsliturgi.

Pontoppidan har klare råd om disse ting i Collegium Pastorale. Dette gjelder både hvem som kan stå for utdelingen og egnede lokalitet. Han tar eksempel av Salzburg, Østerrike og andre steder som det var undertrykkelse av de kristne (1755) og de ikke hadde håp om bedre tider og ikke har noen ordinert prest. Så sier han: «Holder enhver i sin familie Herren Jesu Kristi døds påminnelse gjennom den hellige Nattverd, som kunne være dem til styrke i den store nød, i tro og tålmodighet, og slik at en kristelig husfar med bønn, formaning og det velsignede brøds og vins utdeling virker som prest i sitt hus.

Så ser jeg ikke annet enn at han gjorde vel og rett da den aller behageligste prest for Gud.» Han nevner så eksempel på skip som strander på øde øyer, og en kristelig kaptein virker som prest for mannskap og passasjerer. Men sier han, en prest skal ikke dele Nattverden til seg selv, men en annen så sant det lar seg gjøre.

Hva er så nødvendig for å feire en rett ihukommelse av Jesu død og forsoning: Et passende stort rom, en bibelsk nattverdsliturgi som inneholder en betinget syndstilgivelse etter formaningstalen, som kan lyde slik etter den gamle liturgien: «Så tilsies da av Guds Ord, alle botferdige, angergivne og troende sjele, syndernes nådige forlatelse, i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.» Videre at brød og vin blir innviet på en rett måte i denne liturgi.

Det trenges videre usyret brød eller oblater (disse er å få kjøpt på diakonissehuset i Oslo), det trengs druesaft (vin), fat til brødet, særkalker og hovedkalk, og det trengs salmebøker som inneholder bibeltro salmer (Dnk sin salmebok kan ikke brukes til dette). Så må en ha en kristen prest, husfar eller en mann som kan stå for Nattverden og han bør sette seg grundig inn i liturgien slik at alt kan gå sømmelig og ordentlig til.

Det usyrede brød skal minne om Israels utgang av Egypt, og er et forbilde på en synders omvendelse som går ut av Satans tjeneste og starter sin vandring mot det evig forjettede himmelske Land. Det er Jesu legeme, det nye livet og ett billede på den kristne menighet som består av mange lemmer likesom brødet består av mange korn og druesaften (vinen) av mange druer.

Men brødet og vinen må ikke blandes sammen, de må gis hver for seg som Jesu sanne legeme og Jesu sanne blod, i skikkelse av brød og vin som er behagelig å spise og drikke! Nattverden er den nærmeste forening som vi kan komme i med Jesus. For det er Hans legeme og blod og sjelen er i blodet og det innerste og mest dyrebare ved Jesu forsoning.

Det er her grunn til å påpeke at det å dyppe brødet/oblaten i vinen er ikke etter Jesu befaling og helt ubibelsk, det er ikke Nattverd i det stor og hele. Dessuten bør nattverdsgjestene knele ned eller sitte på en stol. «En skal ikke gå som kveg til Herrens bord!» (Luther)

En må vel i sannhet kunne si at i martyrtiden så ble Nattverden feiret i hjemmene eller andre passende steder. Under pavekirken ble denne feiring lagt under et ugudelig overformynderi og feiret i strid med Jesu Ord, dette smittet en del over på den reformerte, protestantiske kirke i formene. Vi må vokte oss for å komme i strid med Jesu egne ord!