Åshild Bruun-Gundersen i Frp.
Åshild Bruun-Gundersen i Frp. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
Debatt
Frp må innrømme at forslaget deres gir et samfunn uten plass til alle
Del
Åshild Bruun-Gundersen (Frp) ønsker ikke å svare på spørsmål om sorteringssamfunnet. Det er forståelig, for det er en direkte kobling mellom hennes egne forslag og et samfunn hvor vi kvalitetssikrer våre barn før fødsel.

Talspersonene for å endre bioteknologiloven radikalt – fra Frp, Ap og SV – har lagt en grundig gjennomtenkt kommunikasjonsstrategi for å selge inn sitt såkalte moderniseringsprosjekt. Den kommer først og fremst frem ved at partiene konsekvent utelater å snakke om diagnosen Downs syndrom når de omtaler lovforslagene. Forslagsstillerne vet at oppmerksomhet knyttet til diagnosen, peker enten mot sortering eller likeverd.

Bruun-Gundersen hevder i Dagen 13. mai at tidlig ultralyd er avgjørende for å avdekke helsetilstander og gi behandling til barnet i mors liv. Dette standpunktet har vært fremmet en rekke ganger uten at det er underbygget.

En upolitisk gjennomgang av forskningsresultatene viste i 2012 at det ikke finnes grunnlag for at fosterundersøkelser tidlig i svangerskapet redder liv eller gir noen helsegevinst verken for mor eller barn. Året etter uttalte gynekologisk forening at ««tidlig ultralyd har svært begrenset medisinsk nytteverdi».

Det vises riktignok til en svært sjelden tilstand som kan oppstå der tvillinger deler morkake. Men det er usikkert hvilken effekt det har å oppdage dette noen uker før ordinær ultralyd. Hvis Bruun-Gundersen skal hevde det hun gjør i fortsettelsen, må hun vise til forskning som underbygger påstanden hennes. Inntil videre er dette direkte feil. Hvorfor fortsetter hun da å komme med disse feilaktige påstandene?

Bruun-Gundersen blir provosert når hun blir konfrontert med at forslagene i sum gjør døren høy og porten vid for sorteringssamfunnet. Hun aksepterer ikke premisset, sier hun. Hun ønsker ikke å snakke om det.

Det er forståelig, for det er en direkte kobling mellom hennes egne forslag og et samfunn hvor vi kvalitetssikrer våre barn før fødsel. Nettopp fordi det ikke finnes noen helsegevinst ved undersøkelsene, så er den eneste effekten av undersøkelsene å finne Downs syndrom og andre tilstander.

Vi vet at allerede i dag tar ni av ti abort ved funn av diagnosen. Når staten skal jakte på noen svært få diagnoser blant alle gravide, vil vi potensielt finne så godt som alle. Det er farlig naivt å tro at ikke dette vil føre til et samfunn hvor det blir født mange færre med Downs syndrom enn i dag. Er det noe rart at Marte Wexelsen Goksøyr går rundt med t-skjorten «utrydningstruet» eller familier med Downs opplever dette diskriminerende?

Hvorfor foreslår ikke Frp og de andre forslagsstillerne å informere om kjønn samtidig? Det er enkelt å fastslå ved hjelp av NIPT. Det ville være helt i tråd med Bruun-Gundersens mantra om at det er umoralsk å ikke gi kvinnen informasjon om sitt eget svangerskap.

Svaret er opplagt at det strider mot våre felles verdier; vi ønsker ikke et samfunn hvor det ikke er likeverd mellom kjønnene. Hvorfor gjelder ikke det samme når vi snakker om likeverd mellom funksjonshemmede og funksjonsfriske?

Har ikke historien lært oss at når staten identifiserer utvalgte grupper for ulike formål – selv med de beste intensjoner – så fører det unektelig til stigmatisering og utenforskap?

Det er en ærlig sak at Bruun-Gundersen og Frp vil identifisere flest mulig med diagnoser som Downs syndrom. Men de bør ikke få dekke seg under at intensjonen er å redde liv eller gi behandling i mors liv. Det er å seile under falskt flagg. Resultatet av denne politikken er et sterkt og målrettet angrep på likeverdet og menneskeverdet til hver enkelt med funksjonshemning, og spesielt til våre venner med Downs syndrom.

menneskeverd,bioforliket,bioteknologi,morten dahle stærk,åshild bruun-gundersen,frp