Hva er min identitet?

Hvem er jeg? Hva er min identitet? Det finnes mange slags svar. I denne artikkelen vil jeg omtale to helt ulike former for identitets-tenkning.

«I psykologien brukes identitet om den del av personens selvoppfatning som oppleves som særlig sentral, ekte og typisk for vedkommende. ‹Å finne sin identitet› er da å danne et selvbilde som man føler at man kan akseptere og leve opp til, og så etablere en livsstil som svarer til dette bildet.» (Store norske leksikon)

Ulike ideologier, livssyn og religioner ønsker å påvirke vårt selvbilde. De vil forme tilhengere som deler deres grunntenkning og målsetting. Dette er i seg selv ikke noe klanderverdig. Men det gir grunn til å være våken. De ordene vi bruker, former våre tanker. Våre tanker om hva som er særlig viktig for oss, har stor innflytelse på vår forståelse av oss selv og virkeligheten. Og vår identitets-tenkning preger vår livsstil, enten vi er klar over det eller ikke. Å definere begreper kan være en form for maktutøvelse.

LHBTI-bevegelsen har i mange år arbeidet internasjonalt for å gi identitets-begrepet et innhold som tjener dens interesser. (Bokstavene i navnet står for lesbisk, homofil, bifil, trans, interkjønn – av og til finner man et + føyet til, for å markere at det finnes enda flere identiteter.)

I Norge er «Fri. Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold» blant dem som fronter en identitets-tenkning der identitets-begrepet knyttes ensidig til kjønn, seksuell orientering og kjønnsuttrykk. Selvbestemmelse er en overordnet målsetting. Hvert enkelt menneske skal selv få bestemme hvem det er. Barnehage og skole skal venne barn til å tenke på seg selv som et seksuelt vesen. De skal lære å oppdage, utprøve og utfolde sin seksuelle identitet.

Mangfoldet av seksuelle identiteter har økt raskt. For noen år siden ble det viktig at homofile og lesbiske «kom ut av skapet». Deres identitet ble knyttet til deres seksuelle tiltrekning til personer av samme kjønn. Så ble antall identiteter utvidet. Noen var bifile, andre var interkjønn. At man kunne skifte identitet, var ikke et fremtredende tema.

Transbevegelsen og Skeiv Teori fremmet imidlertid nye ideer. En medfødt identitet finnes ikke, fikk vi nå høre. Identitet er noe man velger selv. I dag mener noen at det finnes over 100 kjønn og identiteter, som alle krever å få full anerkjennelse og aksept. De såkalt heteroseksuelle, de som blir tiltrukket av det motsatte kjønn, og som det finnes flest av, blir av LHBTI-bevegelsen omtalt som cis-personer. Slik fremmedgjør man det vanlige, med tanke på at nå skal alle seksuelle varianter være like normale.

Fri kjemper for dem som «bryter med normer for kjønn og seksualitet». Å sette grenser for en seksuell atferd som to eller flere er blitt enige om seg imellom, blir av Fri ansett som uakseptabelt. Å si at ekteskapet mellom én mann og én kvinne er det normale eller ønskelige, utløser sterke reaksjoner. Å omtale annen atferd som synd, anses som forkastelig og diskriminerende. Det er en personlig krenkelse, ja, et angrep på menneskeverdet. Å uttrykke seg kritisk til andres seksualmoral eller seksualliv, er en form for hat-kriminalitet som bør rammes av straffeloven. Denne tenkningen har fått utslag i de såkalte Yogyakarta-prinsippene og i Likestillings- og diskrimineringsloven av 2017.

Det er manipulerende å gjøre kjønn og seksualitet til de fremste kjennetegn på en persons identitet. Dette er min hovedinnvending mot LHBTI-bevegelsens identitets-tenking. Vår identitet er resultat av et komplekst samspill av ulike typer egenskaper, erfaringer, valg og preferanser. Dersom vi ber en person om å presentere seg selv, er det vanlig å høre navn, hjemsted, yrke – og kanskje sivil status, utdanning, religion, interesser. Vi kan tale om familieidentitet, nasjonal og lokal identitet, yrkes-identitet, interesse-identitet, tros-identitet med mer. Ikke få vil knytte sin identitet til etiske idealer som sannhet, nestekjærlighet, troskap og offervilje. LHBTI-bevegelsen ensretter vår selvforståelse og vår oppfatning av hva som er viktig i livet. Tidlig skal barn og unge tenke at uten en «frigjort» utfoldelse på det seksuelle området, hemmes min personlige selvutvikling.

Fri-bevegelsen rommer for øvrig en selvmotsigende forståelse av hva identitet er. De fleste homofile og lesbiske har sammenliknet sin kamp for likeverd med kvinnekamp og rasekamp. Slik som kjønn og rase er medfødt, er også seksuell orientering medfødt, hevder de. Men Fri-bevegelsen omfatter samtidig et økende antall transpersoner som er tilhengere av Skeiv teori. Deres kjønn er selvvalgt og i strid med det kjønnet de er blitt «tildelt ved fødselen». Motsetningen er åpenbar. Å forene disse to forståelsene av kjønn i en samlet bevegelse vil i lengden neppe være mulig.

Den kritikken jeg her har rettet mot Fri-bevegelsens identitetsforståelse, vil mange kunne slutte seg til, uavhengig av tro og livssyn. Men det trengs et positivt alternativ.

Bibelen gir grunnlag for en helt annen identitets-tenkning enn den som er omtalt ovenfor. Her er menneskets grunnleggende identitet ikke noe man selv konstruerer. Den er gitt oss av Gud. La meg beskrive den med få ord.

Mennesket er skapt av Gud. Det medfører at vi ikke selv kan velge vår grunnleggende identitet. Den er gitt oss av Skaperen. Han skapte mennesket som mann og kvinne, med ulike egenskaper som blant annet er helt avgjørende for reproduksjonen. Bare mennesket har fått samvittighet og evne til å skille mellom rett og galt. Gud vil at vi skal leve et liv til ære for Ham. De ti bud gir retningen for et godt liv. Vi skal elske og tjene Gud og våre medmennesker.

Mennesket er en synder. Dette er også en vesentlig side ved vår identitet. Det falne mennesket vil selv bestemme over sitt liv. Guds eksistens blir fornektet, og hans vilje blir krenket eller oversett. Alle skal en dag stå for Guds domstol. Og Gud er hellig og tåler ikke synd. Uten Guds nåde er mennesket redningsløst fortapt.

Mennesket kan bli frelst ved troen på Jesus og hans frelsesverk på korset. Slik er det mulig å få en ny identitet. Bibelen forteller om å bli født på ny. Efeserbrevet kapittel 2 skildrer hvordan dette skjer, og hva det innebærer. Ved Kristi stedfortredende død på korset ble fundamentet lagt for at synderen kunne få et nytt liv ved troen på Ham. «For av nåde er dere frelst, ved tro.» Den troende har fått Gud til Far. En kristen har fått en ny identitet.

«Om noen er i Kristus, er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt» (2. Kor 5,17). Guds barn er kalt til å være en Jesu disippel, et sendebud i Kristi sted. Det betyr ikke at man ikke lenger synder. Her er daglig behov for tilgivelse. Livet kan medføre tvil og anfektelser. Men Kristus gir oss et levende håp. Ved hans verk er vi blitt arvinger til Gudsrikets gleder. Vi er pilegrimer på jorden og møter spott og motgang. Likevel eier vi Guds velsignelse under alle forhold.

I dag tales det mye om å komme ut av skapet og bekjenne sin identitet. Skal vi kristne være lys og salt i verden, må vi vitne om den ufortjente identitet vi har fått av Gud. Å drive misjon er å formidle evangeliet: Du kan bli en ny skapning! Du kan bli et Guds barn. «Alle dem som tok imot Ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn» (Joh 1,12).

Guds åpenbaring av et menneskes grunnleggende identitet må være overordnet våre egne tanker. Innenfor Guds gode rammer har vi alle stor frihet til å leve et godt og meningsfullt liv.