Jødeland på dansk

Akkurat som «vår tidsregning» i stedet for «før/etter Kristus» egentlig bare tydeliggjør koblingen til kristendommen, kan utelatelsen av «Israel» i en ny, dansk bibeloversettelse tydeliggjøre at landet Israel tilhører jødene.

23. april omtaler Dagen Bibelen 2020, en ny oversettelse av Bibelen utgitt av det danske bibelselskapet. Her er ordet «Israel» i stor grad fjernet fra Det nye testamente.

I en video på YouTube opplyser Jan Fros fra den danske organisasjonen Ordet og Israel at ordet «Israel» enten utelates eller omskrives.

I Matt 2,20 er eksempelvis «Israels land» (Norsk Bibel 1988/07 og Bibelen 2011) oversatt med «hjem» i den nye, danske oversettelsen. I Matt 10,23 står det om «byene i Israel» (Norsk Bibel 1988/07 og Bibelen 2011), mens det i den nye danske er oversatt med «jødiske byer».

Dagen siterer den danske presten Kristoffer Garne, som overfor Kristeligt Dagblad sier at «dette ligner et knefall for en meget betent politisk debatt. Man har ikke ønsket å ta stilling til Israel/Palestina-konflikten og tatt ordet bort av den grunn. Men så har man likevel tatt stilling ved å ikke nevne det».

Generalsekretær i Bibelselskabet begrunner overfor Dagen valget med at lesere som ikke har kjennskap til Bibelen eller kristendommen, vil kunne tenke på «den moderen staten Israel» når de leser ordet «Israel». Det vil være feil, mener hun, fordi landet på Jesu tid ikke het Israel, men «Judea».

Mens prest Kristoffer Garne indirekte sier at det danske bibelselskapet her tar stilling for palestina-araberne i konflikten om landet Israel, mener jeg at konsekvensen – sikker ubevisst – langt på vei blir den motsatte.

Uttrykket «vår tidsregning» var nok også et forsøk på å fjerne tilknytning til kristendommen. Men selve tidsregningen er jo ikke endret, og med pronomenet «vår» markerer man rent språklig avstand til det som da må være «de andres» – det vil blant annet si tidsregninger basert på andre religioner.

Et interessant bibelvers som ikke synes å være kommentert, er Luk 1,5. Her bruker den eneste ikke-jødiske bibelske forfatteren uttrykket «Jødeland» (Norsk Bibel 1988/07). Bibelen 2011 oversetter her med «Judea». Hva den nye, danske oversettelsen bruker her, har jeg ikke lykkes å finne ut av, men konsekvensen av det generalsekretæren sier, er at den også må bruke enten «Jødeland» eller «Judea».

Om man bruker det ene eller det andre, er det lite tvilsomt at «Jødeland»/«Judea» viser til et geografisk område som på Jesu tid omfattet både Judea, med Jerusalem (i sør), Samaria (i midten) og Galilea (i nord).

Judea og Samaria betegnes i dag ofte som «Vestbredden» (vest for eleven Jordan) og anses som omstridt eller endatil «okkupert».

Når den nye, danske oversettelsen altså beskriver dette området med uttrykk som «hjem» eller «jødiske byer», skaper det danske bibelselskapet en minst like tett relasjon mellom jødene og landet som ordet «Israel» og bøyninger av dette vil gjøre.

Når Maria og Josef vender tilbake med Jesus etter flukten til Egypt, kom de først til «Israels land» (Matt 2,21–23). Under Herodes den store-sønnen Arkelaus er det Judea (med Betlehem), Samaria og Idumea (Edom). Av frykt for den voldelige Arkelaus tar Josef i stedet familien med seg til Galilea og Nasaret, som lå under Herodes-sønn nummer to, Antipas.

Når Bibelen 2020 altså velger å omtale Judea og Samaria som «hjem» med relasjon til den vesle jødiske familien, må jo det gi leserne en klar forståelse av at dette ikke «bare» er bibelske kjerneområder, men faktisk også hjemland for jøder.

Det er rart med det. Sannheten vil som oftest fram – også om man tenker at man har omskrevet den.