En anerledes feiring av livskreftene

Fastetiden har vært spesiell. Det blir også årets påskefeiring. Vi må alle igjen avstå fra mye av det vante.

2020 er året da alt ble annerledes. Fastetiden er blitt til en tid fokusert på å bekjempe en snikende epidemi. Vi har i sannhet måttet avstå fra svært mye av det vi tar som selvsagt. For mange har det blitt en tid med uro. Tryggheten i det vante, det ytre og det nære, er rokket. Men kanskje er det også blitt en påminnelse om å søke trygghet i noe som ikke rokkes?

Kan det komme noe godt ut av det? Kan det skjerpe vårt fokus på hva som er viktigst? Hva vi virkelig trenger? Hvor tryggheten vår er forankret? Kan det bli en tid da vi på en spesiell måte står opp for rettferdighet, og lar det få noen konsekvenser for oss selv? Da har det vært en rett og god faste.

Vi vet nå at vi her i Norge ikke kan samles til påskefeiring i kirkene våre. Vi går glipp av den tradisjonsrike påskekonserten. De som hadde gledet seg til hytteturen i påsken, og til fellesskap med venner og familie, kjenner på tap og skuffelse. Vi kjenner på uro for verden, for oss selv og våre nærmeste. Noen er rammet av sykdom. Mange kjenner på ensomhet.

Men vi er ikke alene om dette. På tvers av religioner, får troende mennesker over hele verden beskjed av sine åndelige og verdslige ledere om å avstå fra å komme sammen i sine gudshus på tross av forestående høytider det være seg påske eller ramadan. Det er paradoksalt. Er det noe tidspunkt det gir mening å søke sammen i bønn, må det være i krisetider. Men nå må vi feire fellesskapet uten fysisk nærhet. Da hjelper det å tenke at vi med dette både redder liv og beskytter mot farlig smitte.

Kirkens Nødhjelp gjennomfører hvert eneste år en stor landsomfattende innsamling til sine humanitære formål nettopp i fastetiden. Nettopp det «å dele ditt brød med sultne» eller «Brød for verden», var tema for Kirkens Nødhjelps årlige fasteaksjon fra midten av 1960-tallet. Etter hvert ble hvert års konfirmanter mobilisert til å gå ut med de velkjente lilla fastebøssene. I år har vi måttet rekruttere digitale bøssebærere. Det har skapt utrolig mye kreativitet ute i norske menigheter. Vi er veldig spente på resultatet.

Fasteaksjonen har gjennom alle disse årene tilbudt folk flest i Norge en mulighet til å gi til humanitære formål. I år samler vi inn slik at vi kan trappe opp vår innsats for å skaffe rent vann og gode hygienetiltak blant annet til de menneskene som er ekstra utsatte i møte med Koronapandemien. Slik kan hver enkelt være med på en dugnad som ikke bare er nasjonal, men global. Vi redder liv og beskytter mot farlig smitte i noen av de landene som er mest sårbare. I år varer Fasteaksjonen fram til 1. påskedag.

Fastetiden har vært spesiell. Det blir også årets påskefeiring. Vi må alle igjen avstå fra mye av det vante. Men for den kristne kirke er påsken alltid en feiring av livskreftenes seier over dødskreftene. La oss se årets påskefeiring i dette perspektivet. Vi innretter oss annerledes for å beskytte liv og spare liv når vi feirer livskreftenes seier påskedag.