BARMHJERTIG: I dag ber jeg med de spedalskes rop: «Mester, forbarm deg over oss!» og fortsetter: «Forbarm deg over vår verden og alle som lider! La oss høre din røst og leve barmhjertig i disse tider», skriver Ole Christian M. Kvarme.

Barmhjertig nærhet og avstand

Avstand og nærhet, begge deler er nødvendige, begge deler kan gi rom for barmhjertighet. Bønnens paradoks er at den også innebærer ærbødig avstand og intim nærhet.

I går leverte en av våre sønner mat og drikke på trammen vår. Han er i arbeid og omgås andre. Kona mi og jeg er i karantene. Da vi kom ut, gikk han bort og holdt avstand. Jeg ble overrasket, men forstod umiddelbart. Nå er avstand nødvendig.

Om vi har lært noe i disse tider, voksne som barn, så er det å vaske hendene. Personlig renslighet er i fokus, hold avstand og vær forsiktig i berøring med andre. Det kan hende du selv er smittet eller kan få det med deg, begge deler uten å vite det.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

På Jesu tid var renhetsforskriftene viktige. 3. Mosebok er fulle av dem, og de er fortsatt viktige i jødisk tradisjon. Spedalske var urene, de måtte holde avstand til omgivelsene og andre til dem.

Min mormors eldste søster var én av de siste spedalske i vårt land. Etter at mine oldeforeldre gikk bort, drev hun slektsgården alene. Da hun ble sendt på sin siste reise til leprahospitalet i Bergen, ble gården brent av frykt for smittefare. I min oppvekst var dette ikke samtaleemne.

Utenfor en landsby i Galilea møtte Jesus ti spedalske. Det ble et særdeles enkelt treff. På god avstand ropte de spedalske: «Mester, forbarm deg over oss.» Jesus svarte og ropte tilbake: «Gå og vis dere for prestene!» Levittiske prester bodde også i Galilea og var offentlig instans som skulle bekrefte når noen var blitt rene. Ikke der og da, men underveis til prestene ble de rene.

Jesus holdt avstand, men møtte dem med et tilrop. Avstand kan i gitte situasjoner være nødvendig og uttrykk for barmhjertighet med enkle ord og handling. Jesus følger også forskriftene ved å sende dem til prestene. I dag må mange oppsøke helsevesenet for å få vite om de er smittet, er eller har blitt smittefrie.

Renhetsforskriftene i 3. Mosebok ble tolket og utviklet av fariseerne før Jesu tid. Dødsstraff, for eksempel, ble avskaffet. Gud er livets Gud, og hans forskrifter skal ikke føre til død, men liv. Når det påstås at Jesus brøt med de gamle forskriftene, oversees det at han hørte hjemme i den jødiske tradisjonen som betonte livets rett.

Synagogen har tatt vare på renhetsforskriftene, tolket og utviklet dem videre. De holder sammen: ånd og kropp, sjel og legeme. Det er i denne tradisjonen Paulus skriver at «kroppen er et tempel for Den hellige ånd». Ikke kropps-fiksering, men enhet mellom kropp og ånd. Helligelse og renhet i begge henseender. Kan det som nå skjer, gi nytt fokus på denne sammenhengen – for oss selv og i omgang med hverandre?

I dag må noen også tørre nærhet og gjøre det med ansvar og den risiko det innebærer. Vi har et godt helsevesen, mange følger opp de som rammes, og mange sørger for de nødvendige livsfunksjonene i det større fellesskap. De drives av mer enn hensynet til seg selv. En barmhjertig ånd eller sinnelag i møte med andre?

Fortellingene om Jesus handler oftest om nærhet. Han gikk blant utsatte, helbredet syke, trakk mange til seg og ble deres venn. Men så skjer det. Ensom går han inn i lidelsen «forlatt av mennesker, en mann av smerte, en de skjuler ansiktet for.» Tidlige kristne brukte ordene fra Jesaja om Jesus på korset. De tok også med fortsettelsen: «Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han». Der stod andre på avstand. Han bar alle med seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

På korset kom Jesus oss og alle mennesker nær. Nå er han den oppstandne, lever og vil være nær når vi rammes og prøves. Om vi kan oppleve ham på avstand, er han der med sin barmhjertighet for å føre oss gjennom lidelse og død til nytt liv.

I en gammel jødisk fortelling spør en elev sin læremester: «Når kommer Messias?» Rabbien svarer at han sitter blant de syke ved byporten. Studenten går dit, men kommer tilbake og spør igjen: «Når?» Rabbien sier: Det står skrevet: «I dag, om du hører hans røst!»

Avstand og nærhet, begge deler er nødvendige, begge deler kan gi rom for barmhjertighet. Bønnens paradoks er at den også innebærer ærbødig avstand og intim nærhet. I dag ber jeg med de spedalskes rop: «Mester, forbarm deg over oss!» og fortsetter: «Forbarm deg over vår verden og alle som lider! La oss høre din røst og leve barmhjertig i disse tider.»