Hvem kan gi oss trygghet nå?

Korona-viruset har satt en støkk i oss alle. I slike kriser bør vi oppdage at verken staten eller sparepengene våre kan innta rollen som vår mest fundamentale trygghet i livet.

Mange av oss kristne har vært ivrige med å dele oppmuntrende bibelvers i sosiale medier de siste dagene. Spesielt Salme 91 er en gjenganger. Jeg vil imidlertid trekke inn et avsnitt i Første Timoteusbrev som illustrerer fem av de viktigste tingene vi bør ta med oss inn i usikkerheten vi nå opplever. Et avsnitt som forøvrig passer godt til oss som bor i et av verdens rikeste land:

Forman dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det. De skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og dele med andre. Slik samler de seg en skatt som blir en god grunnvoll for fremtiden, så de kan vinne det virkelige livet. (1 Tim 6,17-19)

1) Ikke sette sitt håp til den usikre rikdommen. Paulus omtaler altså pengene våre som den usikre rikdommen. Det er en uvant tanke for de fleste av oss. I skrivende stund setter vi vår lit til milliardene Erna Solberg bevilger for at økonomien skal holdes i gang. Noe jeg støtter og håper vil berge økonomien vår, så det er sagt. Men det er viktig at vi innser at det er begrensninger på hva regjeringen eller sentralbanksjefen kan gjøre for oss hvis den økonomiske krisen blir langvarig. Statens rolle er jo ikke å skape verdier, men de krever inn skatter og avgifter fra de verdiene vi skaper. Dersom verdiskapingen omtrent stopper opp i månedsvis, kan ikke Oljefondet kompensere for hele tapet.

2) Sette sitt håp til Gud. Selve ordetkrise finner du faktisk aldri nevnt i Bibelen. Heller ikke Jobs bok, som kanskje er den boka i Bibelen som virkelig portretterer en mann i dyp krise. Hvor hovedbudskapet er at vi like godt bør innse at det er mye som er utenfor vår kontroll og fatteevne. Uansett hvor hardt vi prøver å forklare det. Både når det kommer til hva Gud tillater av prøvelser. Og hvordan han er i stand til å gripe inn.

Og ja, jeg tror Gud vil utrette mirakler for flere i tiden som kommer. Mange vil erfare Gud gjennom hjelpen fra andre (trolig uten at de tenker over det selv). Men det er neppe til å unngå at noen, selv i trygge Norge, vil gjennomgå noe av det samme som Abraham, Josef, Job, David, Daniel og utallige andre bibelhelter: En tøff og langvarig periode med krise.

Men er det noe alle fortellingene i Bibelen viser oss, er det at Gud alltid er trofast. Det er han også nå. Enten vi legger merke til det underveis, eller vi trenger å få det på avstand for å se det i etterkant. Det er godt å holde fast på under slike kriser, hvor mange oppdager at verken staten eller sparepengene våre kan innta rollen som vår mest fundamentale trygghet i livet.

3) Gud gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det. Vanligvis bruker vi kristne dette verset for å rettferdiggjøre at vi også kan reise til Syden eller bruke penger på teater eller restaurant. Vel, det kan vi uansett ikke nå. Nei, nå er det noe annet Gud gir oss rikelig av: Tid hjemme.

I skrivende stund nyter jeg det, noe forhåpentligvis flere effektivitetsjagende småbarnsforeldre kjenner seg igjen i. For i Norge er de fleste av oss veldig travle. Fordi vi vil være så innmari effektive. Nå er det nesten som om Herren har pålagt oss en sabbat på ubestemt tid. Distansen fra det travle hverdagslivet gir oss alle en anledning til å tenke gjennom hvordan vi bør innrette hverdagen vår når den restarter. Kanskje sitter vi igjen med et annet syn på hva vi bør bruke tiden vår på enn vi gjorde før Korona?

Å nyte tiden hjemme bør ikke være et påskudd for å se timesvis på Netflix. Vi har blitt gitt en unik anledning til å investere verdifull tid og oppmerksomhet til de rundt oss. Enten det er barn, foreldre, eller de vi bor sammen med. Eller ensomme bekjente vi har hatt lite kontakt med (via telefon eller internett, selvsagt).

4) Gjør godt og dele med andre. Det har blitt sagt at kriser utvikler ikke mennesker, det avslører dem. Og krisetider vil muligens avsløre hva som bor i noen og enhver av oss. Om den økonomiske usikkerheten gjør at vi velger å sikre oss selv, og dermed lukker øynene for folk vi egentlig har råd til å hjelpe. Eller om vi kristne vil bli avslørt som et generøst folk, som finner løsninger for å hjelpe de som kommer enda dårligere ut av korona-krisen enn vi selv kanskje gjør (se 2 Kor 8,13-15; Luk 16,9). Enten i vårt nærmiljø eller i land vi driver misjonsarbeid i.

5) Samle en skatt som blir en god grunnvoll for fremtiden. Å tro på evangeliet handler om å innrette livet sitt etter det framtidshåpet Gud har lovt oss: Guds rike i ferdigstilt versjon, etter at synden og døden er beseiret. En verden fornyet og forvandlet av Jesu oppstandelse og det evige livet fra Gud.

Denne fremtiden søker vi aktivt enten det er oppgangstider eller krisetider. Derfor kan vi møte vi Korona-krisen med samme holdning: Gud er vår trygghet. Ved å vende oss til han gir han oss det vi trenger slik at vi kan gjøre godt mot andre, i forventning om at det virkelige livet ligger foran oss.