FEIL: Med Israel for fred (MIF
...
FEIL: Med Israel for fred (MIFF) gjør en løpende analyse av hva skolebøkene forteller norske elever om Israel. I høst fant vi en serie feil og mangler i samfunnsfagboka Kosmos 10 (ungdomsskole) og historieboka Perspektiver (vgs). Nå holder vi på med gjennomgang av Aschehougs skolebøker, skriver Conrad Myrland. Foto: Frank May, NTB scanpix
debatt
Farlige myter og koblinger i skolebøker
Del
Hva har det jødiske trossamfunnet i Oslo med den israelsk-arabiske konflikten å gjøre?

Med Israel for fred (MIFF) gjør en løpende analyse av hva skolebøkene forteller norske elever om Israel. I høst fant vi en serie feil og mangler i samfunnsfagboka Kosmos 10 (ungdomsskole) og historieboka Perspektiver (vgs).

Nå holder vi på med gjennomgang av Aschehougs skolebøker, som forlaget sjenerøst har gjort tilgjengelig for MIFF. Her er noen av våre tidlige funn.

«Ved siden av kampen om oljen har opprettelsen av staten Israel i 1948 vært den viktigste kilden til konflikt i Midtøsten.» Slik innledes avsnittet om «Israel og Palestina» i boken Tidslinjer 1+2 i Aschehougs store historieverk for andre og tredje klasse i videregående skole.

Dette er en ren myte. Wikipedia-siden for moderne konflikter i Midtøsten lister opp over 70 konflikter (opprør, borgerkriger, kriger) etter 1945. Kun to (2!) av dem involverer Israel. Det gjelder Israel mot arabiske naboer, inkludert palestinerne, og Israel mot Iran.

De aller fleste av disse konfliktene er ikke nevnt med ett ord i Tidslinjer 1+2, selv om de hver for seg har krevd flere – i noen tilfeller mange ganger flere – menneskeliv enn i alle Israels kriger til sammen.

Matriks 10 Historie, Samfunnsfag for ungdomstrinnet, nynorsk (2. opplag fra 2010) gjør en ytterst merkelig og farlig kobling mellom norske jøder og «Israel-Palestina-konflikten».

Etter tre forutgående sider med presentasjon av konfliktens historiske bakgrunn, jødisk innvandring og 1948-krigen, kommer oppgaver til teksten. I oppgave 7 skal elevene diskutere om den israelsk-arabiske krigen ikke kunne unngås, eller om konflikten kunne ha vært løst på fredelig vis.

Oppgave 8 lyder i bokens nynorsk: «Gå inn på nettstadene til Det jødiske trussamfunnet, www.dmt.oslo.no og til Fellesutvalget for Palestina, www.palestina.no. a) Hva skilnader og likskapar er det i måten dei fremstiller seg sjølve på? ’b) Korleis framstiller dei kvarandre?»

Her blir elevene bedt om å sjekke nettsiden til en jødisk menighet (DMT) i Oslo og en norsk interesseorganisasjon for Palestina. Hva DMT har å gjøre i dette kapittelet om konflikten frem til 1948 er uforståelig?

Google-søk bekrefter at DMT ikke fremstiller verken «Fellesutvalget for Palestina» eller palestinerne på noen slags måte. Det er naturlig nok ikke en del av menighetens nettside. På samme måte skriver heller ikke «Fellesutvalget for Palestina» noe om de norske jødene.

Dette er totalt bomskudd, og langt borte fra budskapet som stadig blir understreket fra ulike politiske ledere: Norske jøder har ingenting med konflikter i Midtøsten å gjøre.

Vi kan ikke se at læreboken Matriks ber elevene slå opp nettsiden til et sjiamuslimsk trossamfunn i Oslo når de omtaler Irans konflikter, ei heller et hinduistisk trossamfunn når de omtaler India?

Disse to eksemplene viser hvordan norsk skole kan være med å bygge opp et økt trusselbilde mot norske jøder. En myte – Israel er hovedkilden til konflikt i Midtøsten – sammen med en feilslutning – som plasserer et norsk trossamfunn, helt uten kontekst og forklaring, i et kapittel om en konflikt 3600 kilometer borte.

HL-senterets undersøkelse i 2012 viste at det er en klar kobling mellom holdninger til konflikten mellom Israel og palestinerne og holdninger til jøder generelt. Graden av antisemittisme er størst blant de ivrigste støttespillerne til palestinerne.

Undersøkelsen fra 2017 viste hvor farlig denne koblingen kan være for de norske jødene, særlig når mange har et falskt bilde av Israels opptreden i konflikten med palestinerne.

«Når en tenker på hvordan Israel behandler palestinerne, kan trakassering og vold rettet mot jøder forsvares.» Denne påstanden mener hele 20,4 prosent av norske muslimer stemmer nokså godt, eller stemmer helt. 37,9 prosent sier det er umulig å svare på, mens bare 41,8 prosent avviser at vold kan forsvares.

Men også blant befolkningen generelt er det skremmende mange som mener at konflikten i Midtøsten kan forsvare vold mot jøder. 11,7 prosent mener vold og trakassering kan forsvares. 25,3 prosent sier det er umulig å svare på en slik påstand, mens et flertall på 63 prosent avviser vold og trakassering.

MIFF forventer at Aschehoug korrigerer skolebøkene ved neste utgivelse.

conrad myrland,debatt,israel,miff,med israel for fred,palestina