Bedehuslandskapet i endring

Vi som står midt oppe i det forsamlingsbyggende ­bedehusarbeidet, må regne med et underskudd på ­søkere til stillinger som forsamlingsleder eller pastor.

Arbeidet på bedehuset eller «det frivillige lekmannsarbeidet» har vært en viktig del av norsk kirkeliv helt fra Hans Nielsen Hauges tid. I ulike perioder i denne vel 200-årige historie har bedehusarbeidet stått overfor nye utfordringer knyttet til endringer i kirkeliv og samfunnsliv.

De endringer vi står overfor i dag er knyttet til overgangen fra foreningsvirksomhet til forsamlingsvirksomhet. De sentrale lekmannsorganisasjonene Normisjon, Indremisjonsforbundet og Misjonssambandet er midt inne i en slik omstillingsfase. Utfordringene de står overfor er mange. Vi kan nevne følgende:

1. Forsamlinger med «alt under ett tak» skal ta ansvar for hver og en fra dåp til grav. Alle de livsfaser den enkelte gjennomlever hører med til forsamlingens liv.

2. Forsamlingen skal ivareta de fundamentale kjennetegn ved en Guds forsamling knyttet til forkynnelse, dåp, nattverd, opplæring, sjelesorg og diakoni for å ivareta menighetens overordnede siktemål, nemlig å bevare alle døpte i troen på Den treenige Gud og å vinne andre for Guds rike.

3. Forsamlingen skal ha en organisering som ivaretar både et åndelig lederskap og et tjenestemangfold som synliggjøres i det allmenne prestedømme og i nådegavenes mangfold.

4. Forsamlingene trenger ansatte eller frivillige som har en pastoral erfaring og kompetanse som avspeiler at forsamlingen er Guds lokale menighet.

I tankesmia «Bedehusforsamlingar» har vi satt fokus på disse grunnleggende perspektivene som kan skape både teologisk oversikt, retning og framtidsmål (se forsamling.org på nettet).

En strategi for forsamlingsbygging kan lett bli redusert til metodiske grep for forsamlingsdanning. Selvsagt kan det være nyttig å ta i betrakting hvilke praktiske grep og prioriteringer som bør tas i en etableringsfase.

Her kan det være viktig å bygge på den erfaring som gjøres på forskjellige steder. Men forsamlingsbyggingen trenger et teologisk overblikk og retning.

De som følger litt med i denne omdanningsprosessen, har også sett at det kan være vanskelig å finne forsamlingsledere eller en pastor som kan gå inn i ledelsen av det lokale forsamlingsarbeidet.

Det er i og for seg ikke overraskende, for den etablerte stillingsstruktur og ansettelsespraksis i bedehusorganisasjonene har i stor grad vært knyttet til kretsleder/-arbeider og til omreisende forkynnere. Disse stillingene har vært viktige, og vil med all sannsynlighet fortsatt være viktig i bedehusarbeidet.

Men i forhold til de behov som den lokale bedehusforsamlingen har, som Guds lokale menighet, er der betydelige mangler. I de etablerte stillingene vi har nevnt ligger det innebygd en avstand til det daglige og lokale arbeidet i forsamlingen.

Dermed oppstår det et betydelig underskudd på pastoral kompetanse og erfaring på det etablerte organisasjonsnivået. Dette får selvsagt betydning når de lokale forsamlingene skal rekruttere til sine lederstillinger.

På utdanningssiden innen de tre store bedehusorganisasjonene har en bare så vidt begynt å tenke på utdanninger som er menighetsorienterte og hvor nødvendig pastoral tenkning og trening er innebygd.

Det gjør at vi som står midt oppe i det forsamlingsbyggende bedehusarbeidet, må regne med et underskudd på søkere til stillinger som forsamlingsleder eller pastor.

I tillegg må det sies at det å bli kalt til en ledende stilling i en lokal forsamling ofte innebærer oppbrudd fra der en bor. Det er krevende å flytte i dag, men til alle tider har prester, pastorer og misjonærer flyttet til nye steder.

Det vil med all sannsynlighet også bli nødvendig i det forsamlingsbyggende arbeidet i bedehusland.