Skal ikke kvinnen kunne undervise?

Hvis det læreforbudet vi finner i 1 Tim 2 
skulle gjelde i alle paulinske menigheter, 
er det høyst underlig at Paulus ventet til 
bortimot slutten av sitt liv med å skrive det ned.

Jeg har tidligere vist at taleforbudet i 1 Kor 14,34 kan ikke brukes mot at kvinner skal kunne være hyrder og lærere. Men det er et annet ord som klart synes å tale mot kvinnelige eldste, nemlig 1 Tim 2,12: «Jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller bestemme over mannen, hun skal være stille.» Klarere kan det vel ikke sies? Men går det an å tolke det annerledes? La meg komme med noen innspill: For det første står det nå riktig oversatt: «undervise», ikke «opptre som lærer» slik det stod i 78/85 oversettelsen. Jeg kan ikke se at dette ordet sier noe mot kvinnelige hyrder. Skulle man ta det helt bokstavelig, så skulle vel kvinner bare få lov til å undervise kvinner.

For det andre må vi huske på hva som var situasjonen i Efesos. Paulus hadde allerede advart de eldste i Efesos at når han hadde dratt bort, vil glupske ulver trenge inn blant menigheten og fare med falsk lære. Apg 20,29-30. Nå har det tydeligvis skjedd, og Paulus må instruere Timoteus, som han hadde etterlatt i Efesos for å lede menigheten der, hvordan han skulle forholde seg til vranglærerne.Da jeg dro til Makedonia, ba jeg deg bli igjen i Efesos så du kunne forby enkelte å komme med en annen lære. 1 Tim 1,3. «Enkelte» er både menn og kvinner. Disse falske lærerne synes å ha hatt særlig inngang blant kvinner, 1 Tim 5,13 og 2 Tim 3,6-8. Ja, Paulus sier at deres falske lære har et demonisk opphav, 4,1. Noen hadde allerede vendt seg bort og fulgt Satan, 1 Tim 5,15.

Hva denne vranglære har gått utpå, framgår ikke helt klart ut fra tekstene, men noen antydninger får vi:1Tim 1,4: Du skal si til dem at de ikke må gi seg av med myter og endeløse ættetavler. For slikt fører bare til spekulasjoner og tjener ikke Guds frelsesplan; den er for troen. 1Tim 4,3: Disse nekter folk å gifte seg og krever at en skal holde seg borte fra visse slag mat, enda Gud har skapt dette for at de som tror og kjenner sannheten, skal ta imot det med takk.

Flere fortolkere mener her å finne klare spor av en åndsretning som kom til å bringe stor skade i kirken, nemlig gnostisismen. Den inneholdt flere elementer: De gnostiske myter hevdet blant annet at Eva ble skapt først, og at hun hadde en høyere kunnskap som hun delte med mannen ved å la ham spise av kunnskapens tre. Det var ikke synd å spise av dette treet. Eva ble tvert imot feiret som den første som fikk innsikt i visdommens mysterier.

Det var også en retning som så ned på kroppen og lovet frelse til kvinnen hvis hun frigjorde seg fra ekteskap og fødsler og igjen ble lærer for mannen i den sanne kunnskap (gnosis), slik som Eva var det for Adam. Denne gnostiske lære har man fått ganske bra kjennskap til gjennom skriftetApokryfon Johannis.

Et annet forhold kan også ha spilt inn: Den vanligste oversettelse av verbetautentein er «å være herre over». Men dette verbet er bare brukt her i hele NT. Noen forskere mener at det henspiller på en seksuell dominans over mannen. Kvinner i Efesos hadde betydelige posisjoner når det gjaldt dyrkingen av den hedenske gudinnen Artemis. Det var mange tempelprostituerte i Artemistemplet, se Apg 19,27-28. Når noen av disse kvinnene ble med i kirken, kunne de lett bringe sine hedenske holdninger inn i gudstjenesten.

Så kritisk var nå forholdene blitt! I denne krisesituasjonen må det iverksettes drastiske tiltak: For det første forbyr Paulus umodne kvinner å undervise. De må først ta imot læren i stillhet, før de kan undervise andre. Heller ikke vil Paulus ha umodnemenn i menighets-ledelsen, verken tilsynsmenn eller diakoner. Her spørres det ikke etter nådegaver som i de øvrige brevene, men etter etiske kvalifikasjoner. Nå er kravet at mennene skal ha bevist sin evne til å lede og dra omsorg for andre ved å ha bare én kone og et godt familieliv, 1 Tim 3,4-5. Diakonene skal også prøves, de skal være «én kvinnes mann», 3,8-10, likeså skal kvinnene, som hadde en tjeneste i menigheten, prøves, v.11-12.

Hvis det læreforbudet vi finner i 1 Tim 2 skulle gjelde i alle paulinske menigheter, er det høyst underlig at Paulus ventet til bortimot slutten av sitt liv med å skrive det ned. Pastoralbrevene hører med til de siste brevene han skrev. Se 2 Tim 4,6-8. I andre brev oppfordres menighetsmedlemmene til ålære (= undervise, samme verb som i 1 Tim 2,12) hverandre:Kol 3, 16 La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud. Her er brukt samme verb for «lære» som i 1 Tim 2,12.

Lærernådegaven er ellers nevnt både i Rom 12, 7; 1 Kor 12,28f og Ef 4,11, men der sies det ingen ting mot kvinnelige lærere. Nå vil nok noen mene at i disse menighetene underviste ikke kvinnene, så derfor var ikke det nødvendig å si noe. Men vi har allerede sett at kvinner hadde en aktiv medvirkning i menighetene. Nådegaver deles som sagt ikke ut etter kjønn.

Disse rådene, som er gitt i en konkret krisesituasjon, kan ikke gjøres allmenngyldige. Et korrektiv i en gitt situasjon kan ikke gjøres normativt for alle menigheter til alle tider. Hvis man bare skulle hatt gifte, modne menn som hyrder, og ikke tillatt kvinner å forkynne, tror jeg at kirken ville ha gått under! Paulus selv ville hatt problemer, han var jo ikke gift. På bakgrunn av den gnostiske vranglæren blir de vanskelige versene 13-15 litt mer forståelige:For Adam ble skapt først og så Eva. (Mot gnostisismen som hevdet at Eva var skapt først)Og Adam ble ikke forført, men kvinnen lot seg forføre og brøt budet. (Mot gnostikerne som hevdet at Evas handling var en vei til kunnskap)Men hun skal bli frelst, igjennom sin barnefødsel, så sant hun holder fast ved tro, kjærlighet og helliggjørelse og lever som det sømmer seg. (Mot den gnostiske læren som hevdet at kvinnen måtte frigjøre seg fra ekteskap og fødsler og igjen bli lærer for mannen.)

Ett av Paulus’ råd om hva Timoteus skal si til menigheten i Efesus, må derfor ha vært: Om det ikke skal gå dere like ille som det gikk Eva på fallets dag, må deres kvinner gjøre det stikk motsatte av det Eva gjorde og det motsatte av det deres forførere lærer. Sier de at kvinnene ikke skal gifte seg, skal dere nettopp gjøre det og bli fridd ut av fristelsene, gjennom ekteskapets frukter: barnefødsler.

Argumenterer vranglærerne med at det er kvinnen som er den første i alt, og at hun derfor skal råde over mannen og gjerne gå inn i hans tradisjonelle roller på alle områder, både i undervisning og forkynnelse, da skal kvinnene gjøre det stikk motsatte. Dette gir god mening. Det er i alle fall meningsløst å tolke barnefødsler som en alternativ frelsesvei for gifte kvinner. Ingen kvinner blir frelst ved å føde barn.

En annen tolkning er at når Paulus til sist lover at kvinnen skal bli frelst gjennom «barnefødselen», 1 Tim 2,15, så forekommer også dette ordet bare her i Det nye testamentet. Trolig sikter han til Jesu fødsel. Allerede da Adam og Eva syndet, lovte Gud: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen.» Mos 3,15, (78/85). Kvinnens ætt er Jesus. Alle kvinner (og menn) blir frelst ved at han ble født inn i vår verden.

Å bruke dette avsnittet i 1 Tim 2,11-12 for å begrunne at mannen fortsatt skal ha herredømme over kvinnen, 1 Mos 3, 16, og at kvinnen er lettere å forføre enn mannen, er å holde fast ved følgene av fallet! Det vil i sin ytterste konsekvens bety at man fornekter korsets betydning og Kristi nyskapende kraft. Å bruke skaperordningen med at Adam ble skapt først og si at dermed er det en tidløs bestemmelse at kvinner ikke skal være hyrder, holder heller ikke.

Paulus argumenterer faktisk med skaperordningen når han påbyr gifte kvinner om å tildekke sitt hode.: Mannen skal ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens ære. For mannen ble ikke til av kvinnen, men kvinnen av mannen. Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens. 1 Kor 11,8-9. Det er vel få motstandere av kvinnelig eldste som retter seg etter dette.

La meg til slutt nevneEf 5,23: «Mannen er kvinnens hode.» Ja, det gjelder i ekteskapet. Men å være hode betyr ikke å herske og dominere, men å være den første til å elske og tjene. Det begynner som kjent i hodet! Forbildet er Kristus selv.Dere menn skal elske hustruene deres, slik Kristus elsket kirken og gav seg selv for den. Ef 5,25. Da er det ikke vanskelig å underordne seg.

Skrevet av Oddvar Søvik, pensjonert pastor og forkynner.