FOREDELING: Ordet «tjenestedeling» er likevel ikke noe godt ord å bruke. Det peker i retning av fordeling, at vi deler tjenesteområder mellom oss. Slik er imidlertid ikke den faktiske bruken av ordet i argumentasjonen, skriver Rolf Kjøde. 


Begrepet «tjenestedeling» bør legges bort

Dagens spalter preges igjen av debatt om kvinners deltakelse i tjenesten med ord og sakrament. Jeg vil utfordre noe av språkbruken.

Da tenker jeg ikke på den skråsikkerheten som en del har uten å gå særlig djupt inn i det bibelske tekstmaterialet. Eksegetisk er verken 1 Kor 14 eller 1 Tim 2 umiddelbart lett tilgjengelige tekster med tanke på hvilke problemstillinger de er en respons på.

Det er lite, om noe, i disse to tekstene som peker mot at de handler om kirkens ordnede tjeneste med ord og sakrament. Det burde i seg selv gi edruelighet i bruken av dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Her tenker jeg imidlertid på det teologiske nyordet «tjenestedeling» som brukes fra lavkirkelige organisasjoner. En embetsbasert argumentasjon som tar utgangspunkt i det nytestamentlige apostolatets menn, noe som trolig er det økumenisk vanligste utgangspunktet for ikke å ordinere kvinner til den pastorale tjenesten, er fremmed for oss lavkirkelige. Også ordet «embete» sitter langt inn å bruke på bedehuset. Så tyr vi til andre ord for å komme til rette med saken.

Ordet «tjenestedeling» er likevel ikke noe godt ord å bruke. Det peker i retning av fordeling, at vi deler tjenesteområder mellom oss. Slik er imidlertid ikke den faktiske bruken av ordet i argumentasjonen. Dersom poenget er at menn prinsipielt kan ta del i alle slags tjenester, ut fra gaver og utrustning, mens kvinner kan ta del i alle minus én, på tross av gaver og utrustning, handler det ikke om fordeling eller distribusjon, men om at den ene, ledende oppgaven avgrenses på kriteriet kjønn.

«Tjenestedeling» blir her til skjønnmalende språk, en såkalt eufemisme.

Det er en ærlig sak å hevde en slik avgrensning. Med ganske ulik argumentasjon (embetsteologisk, eksegetisk eller ordningsteologisk) fastholdes dette tradisjonelle synet av mange. Det er kirkelig legitimt, selv om jeg ikke finner noen av de tre argumentasjonslinjene tilfredsstillende.

Språkbruken bør imidlertid være ærlig på at det utelukkende er avgrensing av det ene kjønnets tjenesteområde dette handler om, ikke tjenestefordeling mellom de to kjønnene. Derfor bør begrepet «tjenestedeling» legges bort.