Skal kvinnen tie i forsamlingen?

Vi må finne hva som er prinsippet, Guds uforanderlige vilje. Derfor bør vi kanskje være litt mer ydmyke, innrømme at vi forstår stykkevis og være villige til å lytte til hverandre.

Kjære bibeltroende søsken. Debatten om kvinners tjeneste har blusset opp igjen, og frontene synes ganske steile. Noen mener Guds ord er klart, vi må lese det som det står og ta det bokstavelig.

Men så enkelt er det dessverre ikke. Tekstene ble skrevet for snart 2000 år siden, ofte inn i en spesiell situasjon, og da kan vi ikke uten videre overføre ordene til vår tid. Dessuten har vi vår egen referanseramme som gjør at vi leser Bibelen med ulike briller.

La meg bare ta et par eksempler: I Apostlenes gjerninger leser vi at Den hellige ånd og apostlene hadde besluttet at de kristne Antiokia, Syria og Kilikia måtte holde seg bortefra kjøtt som er ofret til avgudene, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor.

Jehovas vitner tar dette helt bokstavelig og vil heller dø enn å ta imot blodoverføring. Men jeg vil tro at de fleste, også de som ikke godkjenner kvinnelige eldste, spiser blodpudding eller tar imot blodoverføring, uten problemer.

Trosser man da Den hellige ånd? Nei, dette var skrevet til menigheter som bestod av jødekristne og hedninger. For jødene var det utenkelig å spise blod. Så av kjærlig hensyn til dem blir de hedningkristne frarådet blodmat.Om dere passer dere for slikt, vil det gå dere godt. Apg 15,23-29.

Et annet eksempel er Paulus forbud mot at menn i Korint skulle ha langt hår, 1 Kor 11,14. Hvis dette var en universell lov, da hadde både Samson og Jesus hatt problemer. Jødene hadde nemlig langt hår, greske og romerske menn hadde kort hår. Situasjonen var trolig den at i Korint var det homofile menn som lot håret langt vokse og giftet seg med menn. Det vil ikke Paulus ha noe av i menigheten der. Det blivende uttrykk for Guds vilje er at mann og kvinne skal gifte seg.

Vi må finne hva som er prinsippet, Guds uforanderlige vilje. Derfor bør vi kanskje være litt mer ydmyke, innrømme at vi forstår stykkevis og være villige til å lytte til hverandre. Jeg vil også være bibeltro.

Guds ord er for meg normen for lære og liv. Jeg har hørt og lest de fleste argumentermot at kvinnen skal kunne være hyrde og lærer i menigheten. Men jeg har likevel kommet fram til at det må være full adgang for kvinnene til alle tjenester i menigheten. La meg forsøke å begrunne dette hva som kan talefor:

For meg har det vært avgjørende å tenke at den Gud kaller og utruster med nådegaver, skal bruke den eller de gaver de har fått. Det synes å være et udiskutabelt faktum at Gud har utrustet mange kvinner opp gjennom historien med hyrde- og læregaver, like fra den første kristne tid.

Evangeliet slo rot i Europa hos Lydia og det ble en menighet i hennes hus. Paulus hilser til mange gode kvinnelige medarbeidere i Rom 16, der Junia nevnes blant apostlene. Men først i dette kapittelet nevner han diakonen Føbe som hadde fått det ærefulle oppdraget å bringe hans brev til romerne.

«Diakon» betyr bare «tjener». Det er et vidt begrep og Paulus bruker det om seg selv, Ef 3,7 og Kol 1,23. Men om hun var diakon, så strider det mot Paulus råd i 1 Tim 3,12: En diakon skal være én kvinnes mann. Men trolig gjaldt den bestemmelsen bare for menigheten i Efesos, se nedenfor.

Videre sies det i våre bibeloversettelser at hun har «tatt seg av» eller «hjulpet mange», Rom 16,2. På gresk står det «manges hjelper.» Det greske ordet som er oversatt med «hjelper» erprostatis, hankjønn:prostatos, betød opprinnelig «forstander», «anfører», «overhode.»

Uansett synes hun å ha hatt en meget betrodd posisjon. Trolig fikk hun lese opp brevet for menigheten i Roma. Nevnes må også Priska og Akvilas som samlet en menighet i sitt hjem, 1 Kor 16,19, og som underviste Apollos grundigere om Herrens vei. Apg 18,26. Når Priska nevnes først, har hun trolig hatt en ledende rolle.

Opp gjennom historien har vi hatt rikt utrustede kvinner som har undervist og veiledet menn. Fra Det gamle testamentet er dommeren Debora mest kjent. Av andre, rikt utrustede kvinnelige ledere i historien, kan nevnes de mest kjente: Hildegard av Bingen, Julian fra Norwich, Teresa Avila, Kathryn Kuhlman, Catherine Booth og vår egen Marie Monsen. Men det er mange, mange flere også i vår tid.

En rekke kvinnelige misjonærer har også fungert som hyrder. Vekkelsen i Kina hadde vel nesten vært utenkelig uten kvinnelige hyrder for de tusenvis av menighetene som har vokst fram. Ikke bare på grunn av at mange mannlige hyrder ble fengslet, men fordi de var utrustet til det.

Det er nesten litt komisk å lese om Sofie Mueller som dro til Columbia på slutten av 1940-tallet. Hun grunnla minst 500 menigheter. Men siden hun hadde lært at kvinnen skal tie iforsamlingen, underviste hun menighetenute under åpen himmel, også i regntiden! Bibeltro var hun i alle fall!

Men hva da med de «klare» ordene? 1 Kor 14,34: Kvinnene skal tie når menigheten samles.

Først er det viktig å lese ordet i sin sammenheng:For dere kan alle tale profetisk, én for én, så alle kan lære noe og bli formant. Og profeters ånder er profeter lydige. For Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud. Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie i menighetssamlingene. For det tillates dem ikke å tale, men de skal underordne seg, som også loven sier.

Men er det noe de vil ha rede på, da skal de spørre sine egne menn hjemme, for det sømmer seg ikke for en kvinne å tale i menighetssamling. Eller var det fra dere Guds ord gikk ut? Eller er det bare til dere det er nådd? 1 Kor 14,31-36

Det overordnede prinsipp i hele kapittel 14 er at Gud er ordens Gud. Det kan ikke være et totalforbud for kvinner å åpne sin munn, for i vers 31 sier Paulus atalle kan tale profetisk, det gjelder både menn og kvinner. Dette har han for øvrig undervist om i 1 Kor 11. Kvinnene kan be og tale profetisk, men de bør opptre sømmelig, med noe på hodet. Det var bare løsaktige kvinner som gikk barhodet med utslått hår.

Hva slags tale er det da Paulus forbyr? Det svarer vers 35 på: Det er forstyrrende spørsmål. Husk at kvinnene ikke hadde noen utdannelse.

Jødiske kvinner var og er forvist bak et forheng på galleriet. Nå fikk de være med i samme rom som mennene, og der var det sikkert mye nytt som de lurte på. Da var det fristene å spørre, men det forstyrret gudstjenesten. Er det noe de vil ha rede på, får de spørre sine menn hjemme, sier Paulus

For kvinnene skal jo underordne seg. Hvem? Mannen? Da leser man en tolkning inn i teksten, for det står ikke det. Like naturlig er det å si de skal underordne seg Gud som er ordens Gud. Å tolke dette som et undervisningsforbud er helt vilkårlig innleggelse i teksten.

Men det argumenteres med at Paulus henviser til «loven.» Jeg har ikke funnet noe sted i Det gamle testamentet som sier at kvinnen skal underordne seg mannen. Man henviser gjerne til 1 Mos 3,16«Du skal begjære din mann, og han skal herske over deg.»

Men det er ikke et påbud, det er en konsekvens av syndefallet. Før fallet var de likeverdige, og dette likeverdet kom Jesus for å gjenopprette, slik Paulus beskriver det i Gal 3,28:Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.

Riktignok taler dette verset om frelsen, men selve prinsippet om menns og kvinners likeverd sprengte i sin tid slaveriet. Nå er det på tide at kvinnene frigjøres også. Det finnes imidlertid en annen interessant tolkningen av dette avsnittet.

Paulus hadde fått vite av Kloes folk i Korint at det var splittelse i menigheten, 1Kor 1,11 Så hadde han fått et brev derfra, 7,1, med en rekke spørsmål som de sikkert var uenige om. Paulus refererer til disse stridstemaene brevet sitt og gir sine svar.

Nå fantes det ikke tegnsetting i de greske manuskriptene, så det er vanskelig å si hva som er stridsspørsmål Paulus refererer til og hva er hans svar. Slike sitat er for eksempel:Jeg har lov til alt, 6,12, noe Paulus har klare reservasjoner mot. Et annet sitat er 1 Kor 7,1:Når det gjelder det dere skrev om, så er det godt for en mann ikke å røre en kvinne. Dette går også Paulus klart imot i versene etterpå.

Så kan dette være et nytt stridsspørsmål:Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, slik også loven sier. Hvis det er noe de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme. For det er en skam for en kvinne å tale i menigheten, v. 34-35.«Dehelliges menigheter» ble til å begynne med brukt omjødekristne menigheter.

Se for eksempel Apg 9,13; 1 Kor 16,1; 2 Kor 8,4; m.fl. Det er naturlig atde henviste til «loven», noe Paulus neppe ville ha gjort. At kvinnene skulle tie i forsamlingen, er også typisk jødisk tenkning.

Paulus imøtegår også dette standpunktet og da bruker han partikkelen À (eta, lang e) på gresk. Den oversettes gjerne med «eller» på norsk, men saklig sett er «hva?» eller «nonsens» mer dekkende. Så Paulus svarer:Nonsens! Var det fra dere Guds ord gikk ut? Eller er det baretil dere det er nådd? Her skifter Paulus til maskulinum form (gr. «monous»).

Dermed kan man altså oversette:Er det bare til dere menn det har nådd? Svaret er: Nonsens!Hvis noen mener seg å være profet eller ha åndsgaver, så skal han vite at det jeg skriver, er et Herrens bud. 1 Kor 14,36- 37.Så derfor, mine søsken (både menn og kvinner):Vær ivrige etter å tale profetisk, og hindre ikke tungetale. Kor 14,39

«Herrens bud.» gjelder vel hele veiledningen om gudstjenesten som begynner i kap 11,2-14,40. Siden vi ikke kjenner bakgrunnen helt, er det lett å lese vår egen situasjon og våre egne synspunkter inn i tekstene. Derfor bør vi ikke være altfor bastante i våre synspunkter.