40 dages faste

Vi opplever at Gud har talt i mange år om Norge og Nordens rolle for evangelisering av Europa og nasjonene. Det starter imidlertid i vårt eget land.

Vi er i fastetiden, og blir gjennom den på en spesiell måte minnet om vår avhengighet av Gud. Det er han som opprettholder alt ved sitt Ord, og det er i Ham vi lever, beveger oss og er til. Menneskets fristelse siden Edens hage er uavhengighet fra Gud. Vi vil klare oss selv, og bruke vår egen makt til å få det som vi vil. Jesus gikk en annen vei. «Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser sin Far gjøre. Det Far gjør, det gjør også Sønnen.»

Vi er først og fremst kalt til samfunn med Jesus Kristus. Gud vil dele sitt hjerte med sine venner. Gud søker dem han kan ha fortrolig samfunn med, og som han kan betro seg til. «Herren taler fortrolig med dem som frykter ham, han gjør dem kjent med sin pakt» (Salme 25,14).

Abraham ble kalt «Guds venn». «Skulle jeg skjule for Abraham hva jeg vil gjøre?» leses Herrens tanker. Når vi søker personen Jesus for den han er, ikke bare for hva han kan gjøre for oss, så kan vi bli hans venner. «Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far», sa Jesus til sine disipler (Joh 15,15).

Vi opplever at Gud har talt i mange år om Norge og Nordens rolle for evangelisering av Europa og nasjonene. Det starter imidlertid i vårt eget land, når troende beveger seg med Guds ord og Guds ild fra sted til sted. Denne omreisende bevegelsen har allerede startet, og vil øke i styrke fremover. Derfor kaller vi også sammen til Vikingskipet på Hamar 1. mai-helga, for å minnes om hvem Gud sier at vi er og hva Han vil vi skal gjøre, for så å sendes ut i hele landet og Europa med evangeliet (se onethingeurope.no).

Da Herrens Ord kom til Jeremia som ung mann fikk han høre Guds kall: «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, før du ble født, helliget jeg deg; til profet for folkeslagene satte jeg deg.» Guds tanker for oss før vi ble født gjelder fremdeles i dag. Gud angrer ikke sitt kall og sin utvelgelse. Slik er det for enkeltpersoner, menigheter, steder og nasjoner. Gud har en «blueprint» for vår nasjon, og den må vi gjenoppdage og velge å ta til oss som vår identitet. I Vikingskipet kalles den unge generasjonen som er i ferd med å reise seg, til å samles med fokus på hvem vi er i Kristus, som Hans brud.

Gud handler med oss gjennom slekter og generasjoner. Gud er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud – generasjonenes Gud. Derfor kalles både unge og gamle sammen til Vikingskipet 1. mai-helga. Vi trenger å stå sammen, for en tid som denne. Samuel hadde en Eli til å hjelpe seg i gang. Josva fikk følge Moses før han selv ble en leder.

Ester hadde den avgjørende veiledningen fra Mordekai i ryggen når hun skulle tre frem i sitt viktigste øyeblikk. De unge ønsker å være koblet med mødre og fedre i troen som vil be, heie, oppmuntre og veilede. La den neste generasjonen få oppleve dette fra oss som er eldre!

Til deg som er oppe i årene: Han er ikke ferdig med deg, selv om du skulle føle at du har mislyktes. Jona fikk høre for andre gang kall til å gå til Ninive, selv om han sviktet første gangen. Peter bannet på at han ikke kjente Jesus, men ble gjenopprettet til å være hyrde etter sitt nederlag. Moses trodde han hadde forspilt sitt kall da han var 40 år gammel.

Så kom Gud og kalte ham tilbake til sin livsoppgave da han var 80 år. Guds plan og Guds vilje sto fast, selv om årene hadde gått. Om vi er troløse, så forblir han trofast mot sitt kall og sine løfter. Selv i høy alder kan du skyte friske skudd! Kom og stå sammen med den unge generasjonen i landet vårt!

Norges fremtid er i vektskålen. Skal vi veies og bli funnet for lette, eller vil Gud finne et vel beredt folk når han gjester vårt land? Johannes, døperen, ble sendt ut for å berede folket for Herrens komme. «Jeg er en røst som roper i ødemarken: Gjør Herrens vei rett.» Rydd vei for Herren! Vi trenger å rydde for Jesus, i hjertene våre, familiene, menighetsfellesskapet og i vår nasjon.

Derfor går kallet til faste nå ut i landet vårt. Fasten minner oss om vår avhengighet av Guds ord, og at uten Ham kan vi intet gjøre. Du kan når som helst bestemme deg og bli med! Kanskje kan du ta en dag eller flere i faste fra mat. Kanskje kan du føre et enklere kosthold uten kjøtt og fine retter, slik Daniel gjorde. Du kan gjøre prioriteringer i forhold til sosiale medier eller andre forstyrrelseselementer.

Det vesentlige er at vi ydmyker oss og ber, vi vender om fra vår onde ferd, og vi søker Ham så han kan lege landet. Vi faster, slik Jesus viste oss, for å forberede en tid av evangelisering og innhøstning i landet. Det gode vi alle vil at skal skje, kan bare skje ved bønn og faste!