Kirke eller egyptisk tempel?
Om man ønsker at en kirke skal oppfattes som en kirke, bør den ha gjenkjennelig form og symbolkraft som refererer seg til kristen tradisjon.
Østre Porsgrunn kirke ble kåret til Norges «styggeste kirke». Hva man legger i begrepet og grunnene til stemmegivningen er sikkert svært sammensatte, men det dreier seg om bygningens form og hvordan den oppleves som kirke og i landskapet der den ruver på tomten til den gamle kirken som brant i 2011.
Det kan sies om flere nye kirker at de bryter med tradisjonell kirkearkitektur som om utrerte brudd med tradisjonen var et mål i seg selv. I den nye Østre Porsgrunn kirke er ikke bare tradisjonen fraværende, men førkristne arkitekturformer er satt i stedet. Karnak-templet i Luxor i Egypt synes å ha vært arkitektens forbilde. Denne merkverdigheten ved «Reis opp» burde Den norske kirke og dens råd selvsagt ha avslørt og problematisert.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Om man ønsker at en kirke skal oppfattes som en kirke, bør den ha gjenkjennelig form og symbolkraft som refererer seg til kristen tradisjon.
Det blir sært å hente formene fra hedensk tempelarkitektur. Det er en helt annen sak at vi skylder disse byggverkene og deres symbolinnhold vår respekt som verdens kulturminner.
Det er velkjent fra Roma at egyptisk religion var utbredt. I Kirkens første tid var den kanskje vel så vanskelig å overvinne som de gresk-romerske guder. Gudinnen Isis var meget populær i hele middelhavsområdet.
Gjentagelsen av denne tempelarkitekturen i Østre Porsgrunn kirke, «Reis opp», er ikke blitt forklart. Dette er et påfunn som slett ikke kan skyte seg inn under at romerske basilikaer eller greske og romerske templer kunne endres og brukes videre som kirker.
Gjenoppbyggingen av «Jesu kirke» fra 1760 som det overveiende flertallet i menigheten og befolkningen ønsket, ble avvist av Fellesrådet og menighetens ledelse. I stedet har man fått en kirkebygning som synes sterkt inspirert av et hedensk tempel.
Man etterspurte ikke intensjonene med arkitektens formvalg, men var tilfredse med at han kalte prosjektet sitt for en «Oppstandelseskirke». Man kan i hvert fall si at «Reis opp» og motstanden mot denne har skapt «stor oppstandelse».
Selv om Den norske kirke synes å godta utradisjonelle kirkebygg burde man oppdaget og diskutert problemet med at en ny kristen kirke henter sin form fra en hedensk og fjern tempelarkitektur.
Det er rart om det skal være helt greit å bruke former fra flere tusen år gamle tempelruiner fra Egypts oldtid, men avvise norsk tradisjon og kulturarv, i dette tilfellet forkaste gjenoppbygging av «Jesu kirke» som bar sitt navn med rette. Hedenskapet som er implisitt i «Reis opp»s arkitektur er hittil ikke blitt gjenstand for oppmerksomhet eller debatt.
