Problematisk om ytringsfrihet i Dagen

Med utgangspunkt i PSTs nye trusselvurdering tar Dagen­ 10. februar på lederplass opp ­situasjonen for ytringsfrihet­. Jeg er kritisk til lederen på ­enkelte punkter.

Innlegget er skrevet av Carl Müller Frøland, idéhistoriker og forfatter og én av to initiativtagere bak oppropet Fjern ’Rasisme­paragrafen’!

----------

Dagen skriver:«PST ser en økning i hatefulle og voldsforherligende ytringer som i ytterste konsekvens truer selve demokratiet. Stadige trusler og trakassering kan føre til at politiske talenter lar være å stille til valg, at engasjerte ungdommer dropper ledende verv i organisasjoner, eller at unge ikke orker å ytre seg.»

Her sammenblandes vidt forskjellige ytringer som reguleres av ulike straffebestemmelser.

Både trusler og trakassering kan helt klart hindre politikere og andre i å ytre seg. Derfor må straffeloven kunne ramme slike ytringer, og det er viktig at dette prioriteres av politiet. Med «hatefulle og voldsforherligende ytringer» stiller det seg imidlertid annerledes.

Såkalt voldsforherligende ytringer ble i 2005 avkriminalisert, noe som bør støttes – her bør grensen gå vedoppfordringer til vold. Men hva er egentlig «hatefulle» ytringer? Straffeloven § 185, som regulerer slike ytringer, bringer ingen klarhet – ei heller lovens forarbeider eller rettspraksis.

I politietaten hersker det en usunn oppmerksomhet om den menneskelige følelsenhat. I sin nye trusselvurdering advarer PST ikke bare mot et hardere debattklima, men også mot «myndighetshat».

Det er foruroligende at en sikkerhetstjeneste i det hele tatt legger seg opp i det offentlige ordskiftet og borgernes kritikk av makthaverne. Når politietaten stempler krasse meningsytringer mot politikere og andre maktpersoner som farlig «myndighetshat», kan dette i høyeste grad oppfattes som et forsøk på å skremme maktkritikere til taushet.

Politikere skal selvsagt beskyttes mot trusler og trakassering. Men de må stå til ansvar for sin maktutøvelse og tåle svært krass kritikk. Selvsensur vil begrense maktkritikk. Da lammes nerven i demokratiet.

§ 185 brukes mer og mer, og rammer delvis rene meningsytringer. Frykten for å blistraffet for brudd på denne paragrafen, fører lett til selvsensur. Det er dette som er den reelle trusselen mot ytringsfriheten – ikke det mange til stadighet roper varsko om. Én av disse er Anine Kierulf, som siteres av Dagen: «Hvis ­enkelte ytringer gjør at hele grupper med stemmer blir borte, så undergraves ytringsfriheten».

Ifølge Dagen «har ytringsfriheten sterk beskyttelse i norsk lov», men «det finnes grenser, og en av disse grensene går ved trusler og oppfordring til vold». Disse grensene er nødvendige. Men det finnes også en uakseptabel grense mot «hatefulle ytringer», i form av § 185. Denne begrensningen av ytringsfriheten bør nå fjernes fra straffeloven.