KVINNER: Når temaet er kvinners tjeneste, må ulike bibeltekster leses i lys av hverandre, skriver Espen Ottosen.

Lettvint og upresist om kvinners tjeneste

Øyvind Samnøy bruker sterke ord om de som tenker noe annerledes enn han gjør om kvinners tjeneste. Det er problematisk da mye uenighet skyldes ulik bibeltolkning.

Øyvind Samnøy bruker i et debattinnlegg i Dagen sterke ord om de som tenker noe annerledes enn han gjør om kvinners tjeneste. Det er problematisk da mye uenighet skyldes ulik bibeltolkning.

Jeg står sammen med Øyvind Samnøy i at Bibelen lærer at det er visse forskjeller på menn og kvinners tjeneste i den kristne menighet. Dette er også et ståsted som NLM fastholder i dokumentet «Sammen i tjeneste» som ble vedtatt i 2011.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hovedstyret i NLM legger fortsatt dette ståstedet til grunn, selv om organisasjonen nå skal vurdere nærmere hvordan hyrde- og læreansvaret i organisasjonen skal organiseres. Denne realiteten skygger Samnøy for med sitt skarpe innlegg i Dagen.

Innad i NLM har det lenge vært nyanser i synet på kvinners tjeneste. Det skyldes nok at det ikke er så enkelt å anvende Bibelens ulike tekster om mann og kvinners tjeneste på en organisasjon som NLM. Dessuten er tekstene mange. De handler om alt fra likeverd mellom kjønnene (Gal 3,28) til at en kvinne er dommer i Israel (Dom 4,4).

I tillegg har vi tekster om tilsynsmenn, om eldstetjeneste og om underordning. Å holde alle perspektivene sammen er krevende, og det er ikke så rart at kristne som respekterer Bibelens autoritet iblant tenker noe ulikt.

Samnøy viser til 1. Tim 2,11 og 1. Kor 14,34 hvor det står at kvinnen ikke skal være «mannens herre». Dette gjelder ifølge Samnøy «i alle ting» – noe han påpeker to ganger.

Betyr det at en kristen kvinne ikke kan være avdelingsleder på et sykehus? Er det galt at Norge har kvinnelige statsråder? Kan ikke en kvinne være leder i en forening for begge kjønn i NLM? Går vi mot Bibelens ord hvis en kvinne i NLM gis personalansvar for menn?

Samnøy skriver ingenting direkte om slike spørsmål. Men hvis han svarer ja på spørsmålene, er det åpenbart at han vil begrense kvinner langt mer enn NLM noen gang har argumentert for. Svarer han nei, må han antagelig innrømme at det er mer krevende å anvende underordningsprinsippet enn han legger opp til med sin retorikk.

Når temaet er kvinners tjeneste, må ulike bibeltekster leses i lys av hverandre. For eksempel står det tydelig at kvinner kan profetere (1 Kor 11,5). Derfor blir det galt å bruke teksten i 1. Kor 14,34 om at kvinnen skal tie som et helt generelt forbud. Hva sikter da Paulus sikter til med sitt taleforbud?

Det er det uenighet om. Og den uenigheten kan altså skyldes uenighet om tolkninger av Bibelen og ikke – som Samnøy forutsetter – ulike holdninger til Bibelens autoritet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Samnøy skriver både om at en lokal forsamling i ImF har åpnet for kvinnelige eldste og om at NLMs hovedstyre vil vurdere en strukturendring. At han bruker to så ulike eksempler, gjør innlegget hans uklart.

Han påstår at å «arbeida for at kvinner skal inn i dei leiande stillingane og alle styrande organ, det er opprør mot Guds skaperordning og bod». Ut fra sammenhengen ser det ut til at han her sikter til vedtaket i NLMs hovedstyre. Det er problematisk av to grunner.

For det første har altså ikke NLMs hovedstyre tatt til orde for at kvinner skal inn i alle ledende stillinger. Slik sett er Samnøy svært upresis. Ingen har argumentert for at kvinner skal kunne velges inn i en eldstefunksjon eller bli forsamlingsledere.

Derimot vil vi ikke begrense kvinner mer enn rett er ut fra Bibelen. Derfor ønsker vi at kvinner er godt representert i komiteer og styrer som ivaretar viktige strategiske, økonomiske og forvaltningsmessige hensyn.

For det andre er det problematisk at Samnøy indirekte beskylder NLMs hovedstyre for «opprør mot Guds skaperordning og bud». Mot slutten av artikkelen henviser han til de som mener at vi ikke bør skape strid i en sak som ikke handler om et frelsesspørsmål.

Det virker som om han selv bare ser to muligheter: Enten bagatelliserer vi fullstendig et teologisk spørsmål, eller så beskylder vi våre meningsmotstandere for å gjøre opprør mot Guds ord.

Jeg vil anbefale Samnøy å vurdere en tredje mulighet. Det er å argumentere for en forskjell mellom menn og kvinners tjeneste i respekt for at andre kan forstå tekstene på en litt annen måte. Noen kan nok argumentere for full likestilling i den kristne menighet ved å avvise Bibelens autoritet. Men jeg er også overbevist om at dette ikke gjelder ethvert argument som benyttes.

Det er også derfor det i flere tiår har vært god plass i NLM for ulike syn i dette spørsmålet – ikke minst når temaet har vært hvordan vi praktisk bør organisere et særskilt hyrde- og læreansvar i vår organisasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Espen Ottosen er informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband

Les også
Mann og kvinne, til Ordet og til vitnemålet
Les også
NLM kan åpne hovedstyret for kvinner
Les også
Kvinner aldri viktige nok