Bibelen åpner ikke opp for kvinnelige pastorer

Bibelens lære om kjønnsroller blir ikke begrunnet med kulturen, slik flere i dag ser ut til å anta, men tvert imot med tidløse sannheter som skapelsen og Kristi kjærlighet til menigheten.

Ulike kristne aviser har den siste tiden skrevet om kvinner i lederposisjon. Det blir hevdet at forbudstekstene (1. Tim 2:12 og 1. Kor 14:33–38) er situasjonsbestemte og at Gud har velsignet kvinner i lederposisjon opp gjennom historien.

Historiene om kvinner i Bibelen, og da spesielt i NT, blir brukt som argument for at kvinner kan ha ledertjeneste i menighet i dag. Min oppfatning er at det leses mer inn i de narrative tekstene, enn det som faktisk står, og at sentrale læretekster blir bortforklart.

Det faktum at kvinner ikke kan ha lederposisjon i menighet, gjør ikke kvinnens rolle uviktig. Flere kvinner fulgte Jesus under hans virke, og det var kvinner som var de første vitnene til oppstandelsen. Det er derfor viktig at vi også i dag løfter frem kvinner som viktige i arbeidet for Guds rike.

Men vi må passe oss for å ikke lese for mye inn i disse tekstene. Det at Føbe, Priska og Junia var medarbeidere av Paulus, er for eksempel ikke et gyldig argument for kvinner i lederskap i dag. Et slikt argument bygger på en falsk motsetning mellom at kvinner enten kan gjøre ingenting, eller må kunne innta alle posisjoner. Det nye testamentet er fult av viktige kvinneskikkelser, men det finnes ingen klare eksempler på kvinner i tjeneste som pastor.

Som et eksempel på kvinner i lederskap, vil noen løfte frem Priska, konen til Akvilas. Fordi Paulus snakker om menigheten som samles i hennes hus, og fordi navnet hennes nevnes før mannens, tenker man, at hun er leder for menigheten.

Jeg vil påstå at det at menigheten samles i hennes hus, ikke betyr mer enn at menigheten samles i hennes hus. Det blir galt å påstå at Priska var menighetsleder når ingen tekst eksplisitt omtaler henne som det.

I Titus 1 og i 1. Tim 3 blir kvalifikasjonene for eldstetjenesten gitt. Begge tekstene virker å forutsette at tjenesten skal holdes av menn. Vi kan blant annet lese at en eldste/tilsynsmann skal være én kvinnes mann. Begge tekstene benytter seg utelukkende av hannkjønns pronomen. «Han må ikke være egenrådig», «Han skal være gjestfri», og så videre.

Det at det rett etterpå (i 1. Tim 3) tales om kvalifikasjonene til en diakon med kjønnsnøytralt pronomen, taler imot at det er rent kulturelle grunner til at hannkjønns pronomen brukes om eldstetjenesten. Det tales altså kun om mannlige eldste. Dersom også kvinner kan ha denne posisjonen, er det svært rart at teksten utelukkende taler om menn.

Mange virker å helt overse den overordnede rolledistinksjonen mellom mann og kvinne, som Bibelen klart lærer. I Efeserne 5 blir kvinnene bedt om å underordne seg sine menn, og mennene skal elske sine koner. Forholdet mellom mannen og kvinnen speiler forholdet mellom Kristus og kirken, der kirken underordner seg Kristus og Kristus gir livet sitt for kirken. (Efeserne 5:21–28)

At kvinnens underordning er sammenlignet med kirkens forhold til Kristus, forteller oss at dette ikke er situasjonsbestemt. Videre kan vi i 1. Kor 11:3 lese at Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud.

Denne rolledistinksjonen er gitt allerede fra skapelsen av, noe som kommer frem i 1. Tim 2:12–13: «Jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller bestemme over mannen, hun skal være stille. For Adam ble skapt først og så Eva.» Her ser vi hvordan Bibelens lære om kjønnsroller ikke blir begrunnet med kulturen, slik flere i dag ser ut til å anta, men tvert imot med tidløse sannheter som skapelsen og Kristi kjærlighet til menigheten.

Bibelens narrativ kan absolutt gi oss innsikter i kvinnens rolle i kirken i dag. Men det er svært viktig at vi ikke leser inn mer i de bibelske tekstene, enn det som faktisk står. Vi kan heller ikke avskrive læretekster som situasjonsbestemte eller kulturelt betinget, når de begrunnes med tidløse sannheter. Jeg er enig i at vi i dagens kirke bør løfte frem kvinnens rolle som viktig, men vi kan ikke innsette kvinner i stillinger som Bibelen forbyr dem å ha.

Richard Alexander Beharie er student i teologi og samfunnsfag ved VID og HLT