SØSKEN: Det er viktig i tider som disse å holde fast på at vi er søsken og barn av samme Far! Vi er ikke fiender, skriver Steinar Aanstad. Bildet er fra Kirkemøtet i 2019.

Vi er alle søsken

Med dagens forskjeller i skriftsyn er det forståelig at mange forsamlinger velger den såkalte «Calmeyergate-linja» og ikke vil la liberale prester tale i deres møter.

Helt siden Åpen folkekirkes inntog og kirkemøtets vedtak om likekjønnet vigsel og andre i samme retning, har det vært tydelige fronter relatert til dette tema både i og utenfor Den norske kirke.

Det har kommet mange uttalelser mellom frontene med fiendtlig tilsnitt, og jeg må innrømme, også sannsynligvis fra meg, siden jeg var med på kirkemøtene hvor disse vedtakene ble gjort.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jeg husker hvor vondt det gjorde å vite at vi var i mindretall og ikke kunne gjøre annet enn å påpeke det bibelske grunnlaget for vår stemmegivning, be, og håpe på et under, men måtte se oss nedstemt av flertallet.

Sannsynligvis gjorde våre motdebattanter det samme som oss; de påpekte det bibelske grunnlaget for sin stemmegivning, de ba, og fikk da oppleve det som for dem var et under, at deres saker vant igjennom.

Det er viktig i tider som disse å holde fast på at vi er søsken og barn av samme Far! Vi er ikke fiender! Stanser vi opp og tenker oss om, så ser vi klart at det på begge fronter er like stor, oppriktig og brennende iver, det er et ønske om å følge i Jesus fotspor som sanne disipler, og om å gjøre kirken åpen for alle. Vi er enige om at «Kristi kjærlighet tvinger oss!».

Relatert til debatten rundt «frontlinjene» har også bruken av Jesu lignelse om ugresset og hveten vært diskutert (Matt 13,24–43). Jesus påpeker i sin forklaring at den som sådde ugresset, er djevelen.

Jeg velger å tro at det ikke er mange av djevelens barn som er representert i kirkemøtene, og at Jesus med sin lignelse sikter til mennesker i vår midte som er der med uærlige eller egoistiske hensikter, og ikke har hjerte for evangeliets sak, slik som Judas blant Jesu disipler, som Jesus selv kalte en djevel (Joh 6,70).

Før Jesus gikk i døden for oss, ba han en inderlig bønn for alle de som kommer til tro: «Må de alle være ett. Slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg» (Joh 17,21). Det er viktig for oss å innse at det er ikke de vi er «uenige» med som er våre fiender.

Som kristne har vi kun en fiende, djevelen, og han er allerede beseiret, men hans taktikk er fortsatt den samme som den har vært fra skapelsen av: «Splitt og hersk» (Anbefaler filmen «War room» som tar opp dette temaet). Vi som ønsker å følge i Jesus fotspor må leve sammen som søsken, og ikke la oss lure av denne taktikken, men holde fast på vår enhet i Kristus.

Ifølge den Augsburgske bekjennelse er det for sann enhet i kirken «nok å være enig om evangeliets lære og om forvaltningen av sakramentene».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Man kan selvsagt diskutere hva som er omfanget av begrepet «evangeliets lære», men jeg regner med at flertallet av Den norske kirkes prester fortsatt bekjenner at Jesus er Guds sønn, sann Gud og sant menneske, som døde for våre synder og oppstod igjen, og vår eneste vei til frelse, tilgivelse og evig liv.

Med dagens forskjeller i skriftsyn er det allikevel forståelig at mange forsamlinger velger den såkalte «Calmeyergate-linja» og ikke vil la liberale prester tale i deres møter, for å sikre seg at forkynnelsen der er tro mot skriften.

Dette ser imidlertid ut til å ha ført til at det mange steder ikke er noe samarbeid i det hele tatt, mellom Den norske kirke og andre kristne forsamlinger.

Skal vi virkelig la «Splitt og hersk»-taktikken få overtaket, eller skal vi se etter muligheter til å finne sammen på arenaer der vi kan være «trygge på hverandre», og «sette alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen» (Ef 4,3)?

La oss se på noen eksempler på gode og «trygge» fellesprosjekter:

1: Alpha-kursene! Her er undervisningen «ferdig på forhånd», og innholdet skal ikke være noe problem å enes om. Mange steder sliter både Den norske kirke og mange andre kristne forsamlinger med tomme benkerader.

Et fellesprosjekt om å arrangere Alpha-kurs kan brukes til både å dele på ressursene, utnytte forskjellige kontaktflater, være rekrutterings- og misjonsarena, samtidig som man prioriterer enheten i evangeliet.

2: Undre/Lytte-kvelder i kirken (eller på bedehuset). Høytlesing fra Bibelen, musikk, stillhet, kaffe m/tilbehør. Et arrangement som også fint kan være et felles-arrangement hvor man kan dele på oppgavene, bli kjent med hverandre, og lytte direkte til Guds stemme, uten filter!

Artikkelen fortsetter under annonsen.

3: Bibeldagen/Arrangementer knyttet til Bibelselskapet. Her er det også muligheter for å forenes i noe som vi alle har felles og ønsker å ha fokus på.

4: Forskjellige typer misjonsarrangementer (Misjons-tivoli/basar/Informasjon-møter). Her er det fint å samles om felles prosjekter med besøk av noen som er engasjert i misjonsarbeidet og kan fortelle, men også hvor man kan lage praktiske utfordringer tilpasset både barn og voksne til inntekt for misjonsprosjektet.

5: Lokale nestekjærlighetstiltak. Her er det store muligheter for felles-prosjekter avhengig av lokale behov, for eksempel i forbindelse med flyktningmottak og Frelsesarmeens/Kirkens Bymisjons arbeid blant alle som trenger hjelp og omsorg.

Herved oppfordres alle menighetsråd og forsamlingsledere til å tenke enhet, ta kontakt med andre ledere og bli enige om hva vi kan gjøre sammen!

Så vil jeg ønske de nyvalgte (og de gamle) medlemmene av Den norske kirkes kirkemøte lykke til med årets møte. Husk å behandle hverandre med respekt og kjærlighet, som søsken! Vi har tross alt det samme mål og skal engang sammen møte vår Herre i himmelriket. Men vis også respekt for Bibelen.

Husk Jesu ord: «Den som opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre å gjøre det samme, skal regnes som stor i himmelriket» (Mat 5,19). Vi sees, om ikke før, så i himmelriket!