Motsier ikke den bibelske teksten

Takk til rektor i Ad-Fontes Presteutdanning og prest i Den Lutherske Kirke i Norge, Alf Danbolt, for kronikken «Babylonske myter, skapelsesberetning og tjenestedeling».

Der han går i rette med Arne Taxt sine «hypoteser om 1. Mosebok som svar på babylonske myter». Samtidig kommenterer Danbolt i forbifarten også GT-professor Knut Holters holdning til spørsmålet om patriarkenes historisitet (Dagen 29/1), idet han skriver: «Historiske personer vi leser om i frelseshistorien blir litterære modeller, slik en teologisk professor nylig uttrykte det.»

Danbolt peker i kronikken sin med rette på hvor avgjørende spørsmålet om «ideologisk plattform» er, når det gjelder «tolkningen av historisk materiale». Forskere med et annet ideologisk utgangspunkt enn flertallets kommer nemlig til helt andre konklusjoner vedrørende historisiteten av 1. Mosebok enn dem Taxt og Holter har presentert for oss.

For eksempel så har GT-teologen og bibel-arkeologen Peter van der Veen sammen med vitenskapsmannen og ingeniøren Uwe Zerbst skrevet boken: «Volk ohne Ahnen? Auf den Spuren der Erzväter und des frühen Israel» («Folk uten aner? På sporet av patriarkene og det tidlige Israel»), Holzgerlingen: SCM Hänssler, 2013.

I denne rikt illustrerte boken på flere hundre sider har de blant annet en gjennomgang av plasser i Kana’ans land som i 1. Mosebok er omtalt i sammenheng med Abraham, Isak og Jakob, og som konklusjon på denne gjennomgangen skriver de (s. 136; min oversettelse):

«Sammenfattende kan det fastholdes, at de arkeologiske funn på tross av mye usikkerhet ikke på noen måte motsier den bibelske teksten, når den av forfatterne foreslåtte kronologiske modellen blir lagt til grunn.

Snarere er det motsatte tilfellet. I tillegg til arkeologien vedrørende de enkelte plasser, så samsvarer spesielt forflytningen av stamfedrenes boplasser fra Negev (Abraham, Isak til å begynne med) mot nord (Isak, senere Jakob) veldig godt med observasjonen av, at den sydlige delen av landet bare under ‹Tidlig bronsealder IV› / ‹Mellomste bronsealder I› var forholdsvis tett befolket, og at det under den urbane ‹Bronsealder IIA› langsomt, men sikkert fant sted en tilbakevending til de tidligere forlatte plasser lengre mot nord.»

Dette er bare ett eksempel på den store betydning den någjeldende, men påviselig feilaktige oldtids-kronologien har for vurderingen av historisiteten til GT (jf. mitt innlegg om dette i Dagen 20/1). Sentralt i denne kronologien står den feilaktige identifikasjonen av den egyptiske farao Sjosjenk med den Sjisjak som i 1. Kon. 14:25–26 er omtalt som «kongen av Egypt», og som i Judas konge, Rehabeams «femte år … dro opp mot Jerusalem … og tok skattene i Herrens hus og skattene i kongens hus…».

Identifikasjonen av disse to ble gjort for cirka 200 år siden av den berømte, franske egyptologen Champollion, og den allment aksepterte oldtids-kronologien hviler på den, men blant andre egyptologen David Rohl har påvist at identifikasjonen er feilaktig (jf. Thomas B. Tribelhorn: «Die Bibel ist ein Mythos» – muss ich das glauben? Fakten bewerten statt Gott begraben» («Bibelen er en myte» – skal jeg tro på det? Fakta verdsetter istedenfor å begrave Gud»), Holzgerlingen: SCM-Verlag, 2016, s. 95ff).