Jordsmonn og åpne hjerter

Også i dag vokser kirken raskest der en sett utenfra skulle tro at jordsmonnet var elendig.

Denne uken har bibelteksten om såmannen vært formidlet i mange kirker. Såmannssøndagen er en fin påminnelse om hvor viktig det er at Bibelen gjøres tilgjengelig for stadig flere, og at Bibelselskapets arbeid med oversettelser og distribusjon av kristen litteratur når ut til mange millioner mennesker.

Da Jesus fortalte denne liknelsen, hadde disiplene vært med på en virvelvind av utrolige hendelser. De hadde sett ham helbrede syke og kaste ut onde ånder. Undrende hadde de lyttet til Jesus som fortalte om et opp-ned-rike, der den som sørger skulle ha grunn til glede og den som lider skulle trøstes.

Og igjen hadde de fått se Gudsrikes krefter velte fram da Jesus vekket opp en gutt fra døden, helbredet en offisers tjener og ble salvet i takknemlighet av en som hadde fått mye tilgitt.

Så disiplene må ha hatt mye å fordøye, mange spørsmål som svirret i hodene. Jesus forteller da liknelsen om såmannen som gikk ut for å så, og som slenger såkornet ut på de utroligste steder.

For uten at såmannen virker svært lemfeldig med såkornet sitt, var det lite disiplene forsto. Utålmodigheten deres skinner igjennom, og behovet for å forstå melder seg raskt. Jesus åpner opp liknelsen, og forklarer hva han mente med såkornet som faller i ulikt jordsmonn. Og han avslutter med å løfte fram den gode jord, der Guds ord finner feste i åpne hjerter.

Hvis disiplene fortsatte samtalen med sin læremester, brukte de kanskje sjansen til å ta en timeout, en oppsummering. For hvilke mennesker hadde til nå vist seg å ha åpne og gode hjerter?

Hvem hadde latt seg berøre av Jesus og invitert han inntrengende inn? I overveldende grad hadde det vært mennesker som sto på utsiden. De som var spedalske, hadde urene ånder, var fattige eller prostituerte. Men det var også de som var rike på penger, men som sto til tjeneste for en okkupasjonsmakt.

Ingen ville ble sett sammen med offiserer eller tollere. Det må ha provosert disiplene når Jesus indirekte trakk fram disse som eksempler til etterfølgelse. Og det gir oss også grunn til å tenke ydmykt over at det ikke er menneskers status, penger, posisjon eller feilgrep som avgjør jordsmonnet i deres hjerter.

Også i dag vokser kirken raskest der en sett utenfra skulle tro at jordsmonnet var elendig. Hvem skulle tro at kirken vokser i det gjennom-materialistiske Kina? Eller at fattige bønder finner fred fra frykten for onde ånder i Vietnam? Eller at iranere har stor appetitt på en levende tro, etter årtier med påtvunget religion?

Midt i møte med ondskap, apati og frykt finner Guds ord nye veier og gode ting spirer fram. Vi har stor grunn til å glede oss over dette, og samtidig se vårt ansvar for å bidra til større frihet for troen og lindre smerter der kirkens vekst møter brutal undertrykkelse. Kanskje er det også viktig for å hindre at våre bekymringer, rikdom eller nytelser stopper oss fra å invitere Jesus til å handle i våre liv?