Menneskets uendelige verdi og dype fall

Det kristne menneskesyn er under press i vår kultur. Et hovedspørsmål er om mennesket prinsipielt er vesensforskjellig fra dyrene. For meg ser det ut som en totalaksept av utviklingslæren baner vei for en nedvurdering av menneskeverdet.

Bibelens tydelige tale om menneskets forvalteransvar gir oss ansvar for skaperverket. Dermed er det en kristenplikt å ta vare på både miljøet, mangfold av dyrearter, og en best mulig behandling av dyr. Men Bibelen oppmuntrer til å «slakte og spise». Vi kan spise kjøtt med god samvittighet.

Bare mennesket er skapt i Guds bilde, til fellesskap med og kjærlighet til den treenige Gud. Bare mennesket er skapt til å elske sin neste som seg selv. Bare mennesket har evigheten i hjertet. Og bare Gud har satt den rette verdien på mennesket.

Mennesket selv kan ikke gi rett vurdering av hva et menneske er verdt. Vi bedømmer ut fra utseende, produktivitet, kjønn, etnisitet, funksjonsevne m.m. Vi forstår oss ikke på kunsten til den store kunstneren i himmelen.

Hele skaperverket, miljøet og alt liv i naturen har stor verdi, fordi det er Guds skaperverk. Men for Gud er en «menneskesjel» mere verdt enn hele den skapte verden.

Menneskets verdi gjelder alle mennesker. Ingen rase kan settes over andre. Det ligger nært for meg å verdsette mitt eget folk høyere enn mennesker fra «fremmede» kulturer. Det er imot Guds gode vilje.

For en kristen er det samtidig naturlig å ha en særlig kjærlighet til det jødiske folk. Ikke fordi de har større verdi. Men fordi vi har fått Guds ord fra jødene. Evangeliet er kommet gjennom det jødiske folk. Jesus, min frelser er jøde. Så er nordmenn en del av hedningefolkene, sammen med arabere, somaliere, indere, kinesere og andre som også er høyt elsket av Gud!

Gud har satt grenser mellom folkeslagene, aller mest for å begrense menneskets ondskap. Det er Antikrist som vil lage et verdensrike. Men hele vår historie forteller om blanding av folk, innvandrere, mennesker på flukt og både spenningen og velsignelsen som det medfører. En kristen kan aldri ha en grunnleggende, negativ innstilling til mennesker som må flykte fra ulike typer nød. Det kunne ha vært meg!

I møte med Guds hellige, gode vilje er mennesket en fallen skapning. Det gjelder alle!! Død, gudsopprør, uforsonlighet, selvopphøyelse, selvforakt, ulike typer av urent og ondt begjær gjelder alle. All synd og alle syndens konsekvenser er uforenlig med renheten og helligheten i Guds vesen. Vi har mistet muligheten og retten til fellesskap med den levende Gud. Alle behøver redning og frelse.

Noen bruker syndefallet til å nulle ut menneskets verdi. Men de aller fleste fristes til å gå andre veien. De ulike følger av synden i våre liv skal aksepteres fordi vi er skapt av Gud. Da nulles det ut, bibelens hovedbudskap om omvendelse og syndenes forlatelse

Gud elsker den verden han har skapt. Han elsker den fortapte verden. For så har Gud elsket verden at han ga sin sønn den enbårne for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.