En bioteknologilov som truer vårt menneskeverd

Den omtalen vi nå ser av menneskeembryoer – personer i livets aller første dager – viser et skremmende menneskesyn.

Menneskesynet som går frem av regjeringens forslag til endringer i Bioteknologiloven burde i langt større grad få oss til å våkne opp av vår naive tiltro til myndighetenes teknologistyring. Spirende menneskeliv omtales i høringsdokumentene med orwellsk nytale. Høringsnotatets tekst har fratatt menneskeembryoet dets menneskestatus og omgjort det til en forbruksvare.

Helsepersonell som arbeider ved fertilitetsklinikker verden over vet utmerket godt at embryoer som blir til i petriskålen, når sædceller befrukter eggceller, er begynnende menneskeliv, som ikke kan utvikle seg til noe annet enn mennesker.

Den omtalen vi nå ser av menneskeembryoer – personer i livets aller første dager viser et skremmende, utilitaristisk menneskesyn: Embryoer er «biologisk ressursmateriale» som kan destrueres – i klartekst betyr dette drepes – når det ikke lenger er bruk for eller plass til å lagre dem. Overtallige embryoer kan destrueres, brukes til forskning, lagres på ubestemt tid. Jeg har skrevet det før, men vil si det igjen: Når kan vi kalle et menneske overtallig?! Hva gjør at noen mennesker kan regnes som mindre nødvendige enn andre?

Lovforslaget fremstiller menneskeembryoer som foreldres «eiendom». Tenker vi det samme om egne barn – at de er våre eiendeler? Om det så skjer på mikroplan – hvilken rett har vi til å skalte og valte med de aller minste av våre medmennesker?

I lang tid har bioteknologien drevet med nedfrysing av menneskeembryoer, og i dag er dette en nærmest allment godtatt prosedyre. Men hvem tenker på at disse menneskeembryoene, all den tid de ligger nedfryst, hindres i sin naturlige utvikling, nektes sin mors varme livmor å vokse opp i?

Videre gir lovforslaget et implisitt bilde av at embryoer skal kunne brukes «når det passer», og gjør dem derved om til objekter underlagt voksnes ønsker, uten hensyn til embryoenes vitale behov.

Allerede i den tidlige Bioteknologiloven kan «overtallige» embryoer avses til forskningsmateriale. De små personene i petriskålen er derved fratatt sin status som mennesker, og omdefinert til ren materie.

Alt dette viser oss en høyaktuell problemstilling: å operere med et gradert menneskeverd for det ufødte liv bryter ned vårt menneskesyn, prisgir menneskeliv til andres vilkårlighet. Dette er sivilisasjonsfiendtlig.

Det er ikke for sent å lytte til hva Den katolske kirkes Troskongregasjon har uttalt i instruksjonen om respekt for menneskelivet, Donum vitae, om omsorgen vi skylder menneskeembryoer: «Således har frukten av menneskelig forplantning, fra første øyeblikk av sin eksistens, det vil si fra det øyeblikk zygoten er dannet, et krav på ubetinget respekt, som vi moralsk sett skylder den menneskelige skapning i sin fysiske og åndelige totalitet.»

Den menneskelige skapning skal respekteres og behandles som en person fra unnfangelsesøyeblikket av; og derfor må menneskeskapningens rettigheter som person anerkjennes fra samme øyeblikk av, hvorav først og fremst enhver uskyldig menneskelig skapnings rett til liv. Denne læremessige påminnelsen gir oss det grunnleggende kriteriet for å løse de forskjellige problemer biomedisinens utvikling stiller på dette området: Siden embryoet må behandles som en person, må det også forsvares i sin integritet, ivaretas og vises omsorg, så langt råd er på samme måte som en hvilken som helst annen menneskelig skapning hva angår medisinsk hjelp.»

Det er lov for våre myndigheter å tenke seg om, før ytterligere umenneskeliggjørende lovendringer vedtas.