Arv: Moderne hebraisk fra øst
...
Arv: Moderne hebraisk fra øst har gamle kilder som Bibelen, Mishna, Talmud og jødisk litteratur. Uten Bibelen, Det gamle testamente, ville ikke moderne hebraisk vært mulig, skriver Elisabeth Eriksen Levy. På bildet vises et av de eldste og mest komplette manuskriptene av den hebraiske bibelen, som finnes på Israels nasjonalbibliotek. Foto: Sebastian Scheiner, AP / NTB scanpix
Innspill: Israel
«Rak Ivrit» – bare hebraisk
Del
«Kan et land bli født på en dag?» (Jes 66.8). Og i 1948 ble det spurt om et språk som hadde vært dødt i nesten 2000 år, kunne komme tilbake til live?

Jeg husker ennå læreren på Hebrew University i Jerusalem som for mange år siden skulle teste mine hebraisk-kunnskaper, så på meg og smilte før han sa: «Jeg forstår at du har lest bibelhebraisk, men vi sier det ikke slik lenger på ‹ivrit›, moderne hebraisk.»

Hebraisk har kommet tilbake som et offisielt talespråk siden staten Israel så dagens lys i 1948. Men arbeidet med et «moderne hebraisk» språk og grunnlaget for det, begynte lenge før. Eliezer Ben Yehuda (1858–1922) var mannen som hadde visjonen om å gjenopplive hebraisk som talespråk. Han ble som kjent kalt «galingen», for ingen trodde at det var mulig. Men mirakler skjer! Og for barn som blir født i Israel i dag, er det den naturligste ting i verden å snakke hebraisk. Lenge var det slik at foreldrene som ofte var immigranter, lærte språket av sine barn som ofte ble «sabraer», innfødte israelere.

Om man går på «ulpan», språkskole, og lærer de første 1000 hebraiske ord, så stammer 80 prosent av ordene fra Det gamle testamente. Og ut av cirka 3400 verbalrøtter som brukes på moderne hebraisk, er 2099 hentet fra Bibelen. Moderne hebraisk har øst fra gamle kilder som Bibelen, Mishna, Talmud og jødisk litteratur. Uten Bibelen, Det gamle testamente, ville ikke moderne hebraisk vært mulig. Derfor er forskjellen på Bibelens språk og det moderne hebraisk mye mindre enn klassisk gresk er fra moderne gresk.

Hebraisk har ikke alltid hett hebraisk. Navnet på språket heter i Det gamle testamente «judeisk» siden det var det språket innbyggerne i sørriket Juda snakket. 2 Kongebok kapittel 18 beskriver krisen under kong Hiskia (725–697 f.Kr.) da assyrerkongen Sanherib og mennene hans kom og omringet Jerusalem. Kong Saherib ba kong Hiskia om å overgi seg og byen i assyrerkongens hender. Men den gangen ble det ropt ut fra Jerusalems mur til Sankeribs menn: «Snakk til dine tjenere på arameisk, for vi skjønner det. Snakk ikke judeisk til oss så folket på muren hører det.» Men fra det andre tempels tid blir språket kalt «hebraisk». Og det gjør det den dag i dag.

Nylig var det en artikkel om det hebraiske språket i den israelske avisen «Israel HaYom» eller «Israel i dag». Artikkelen beskrev hvordan det hebraiske språket muligens kommer til å utvikle seg fram mot år 2040. Nå er ikke tjue år lang tid i et språks historie, men kan vi likevel se noen trender?

Professor Hajim Kohn sier i artikkelen at han ikke er redd for det hebraiske språk og sier at det hebraiske språk står sterkere i dag enn noen gang tidligere. I dag er det seks millioner mennesker som snakker hebraisk som morsmål og cirka to millioner som snakker hebraisk som annet språk. De fleste av disse er israelske arabere, nyinnvandrere og fremmedarbeidere i Israel. Ingen kunne ha drømt om dette for 100 år siden. Men professor Hajim Kohn ser ikke for seg store forandringer for det hebraiske språket fram mot år 2040. Den største forandringen vil sannsynligvis være nye teknologiske ord. Slik har det nesten alltid vært.

Og en del ord blir hebraiserte fra for eksempel engelsk. Fremmedordene er lette å få øye på fordi de som regel er lange, som for eksempel «encyklopedia» eller «universita». Opprinnelige hebraiske ord er som hovedregel korte. Det hebraiske språkrådet har laget en «oversetter-app» som bytter ut utenlandske lånord med hebraiske. «Oversetteren» inneholder for tiden cirka 2400 ord. Men fortsatt er over 60 prosent av de hebraiske ordene hentet fra Det gamle testamente. Denne prosenten er sakte dalende i og med at nye ord stadig må skapes. Men moderne hebraisk er fortsatt skrevet som et konsonantspråk uten vokaltegn. Slik det opprinnelig en gang var.

Ord skaper virkelighet og derfor er de viktige. Det hebraiske språkrådet mener at det er viktig at hebraisk ikke tar opp i seg for mange lånord fra andre dominerende språk; hebraisk bør etterstrebe å skape sine egne ord. I disse dager feirer man uken for det hebraiske språk over hele landet med foredrag, opplesninger og seminarer under tittelen «Hebraisk – språket vi er glad i». Og i undertittelen står det forklart: «Yoffi – så flott. Alle snakker vi hebraisk. Hebraisk har vunnet stort. Vi forstår alle hverandre. Språket er like klart i dag som på profetenes tid.»

Men et av ordene man hører veldig ofte i Israel er «sababa», som betyr noe slikt som «flott eller fint». Men det er arabisk. Og mye her i Israel er «balagan», som betyr noe slikt som «uorden», men det er et lånord fra russisk. Men det krydrer og gjør språket levende. Hebraisk er og forblir det gamle, bibelske språket, men det har fått noen fine, nye ord som forteller noe om konteksten språket nå lever i.

israel,jerusalem,hebraisk,bibelen,eliezer ben-yehuda,hebrew university,judea,det gamle testamente,israel hayom,hajim kohn,sababa,innspill,elisabeth eriksen levy,caspari center