SÅRBARE: Hele 46 prosent av verdens fattigste er barn under 14 år, ifølge statistikk fra FN. De aller mest sårbare faller altfor ofte utenfor eksisterende trygdeordninger og sosiale tjenester. Her handler mye om nasjonale prioriteringer, kunnskap om rettigheter og tilgangen på grunnleggende helsetjenester, skriver Sødal. Bildet viser internt fordrevne barn i en søppeldynge i Kabul, Afghanistan. Ifølge FNs statistikk, er Afghanistan blant de fattigste landene i verden der barn blir utsatt for ekstrem fattigdom.

Å utrydde ekstrem fattigdom

Prognoser fra FN viser at vi ikke vil klare å nå bærekraftsmål 1 dersom det fortsetter i dette tempoet.

Innen 10 år skal ingen i verden leve for under 18 kroner om dagen, ifølge FNs bærekraftsmål 1.

Ekstrem fattigdom skal utryddes. Hver eneste dag tenker jeg på hvordan vi kan bekjempe fattigdom globalt, og hvordan vi kan engasjere folk til å bli med. Derfor hadde vi lyst til å høre mer om hva den norske befolkningen tenker om dette. Har de troa på at et slikt mål er mulig å få til? Og er de med oss på laget?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Bare fire prosent svarte «ja» på spørsmålet om verden vil klare å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030, i undersøkelsen utført av Norstat i januar i år. Et svært lavt tall, også med tanke på at ekstremt fattige i verden faktisk har blitt halvert siden 1990. Vi har en reell mulighet til å klare dette. Vi har erfaringene og gode løsninger, og det er all grunn til å være optimistiske.

Hva skyldes denne pessimismen? Vi vet fra tidligere undersøkelser at nordmenn flest tror utvikling i verden går dårligere enn det som faktisk er reelt. Basert på hva som preger mediebildet, er det heller ikke overraskende.

Det handler ikke nødvendigvis om uvitenhet. Vi vet alle at det ligger store utfordringer der ute som må løses for at verdens aller fattigste skal nås. Klimaendringenes konsekvenser kan også skape mer pessimisme.

Mer enn én milliard mennesker har kommet seg ut av fattigdom de siste 25 årene. Andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom sank fra 36 prosent i 1990 til 10 prosent i 2015, da FNs tusenårsmål skulle nås.

Mye av fremgangen var i Øst-Asia, mens de siste årene har også sørlige Asia gjort enorm framgang i kampen mot ekstrem fattigdom, noe som har bidratt til at den globale statistikken har falt ytterligere.

Så hvordan skal vi sikre at grafen havner på null i 2030? Ekstrem fattigdom er i dag konsentrert om noen områder, særlig i Afrika sør for Sahara. Det er særlig voldelige konflikter og politisk uro, klimaendringer og høy befolkningsvekst som hindrer mennesker i å komme ut av ekstrem fattigdom.

Generelt øker også ulikheten i verden, noe som kan gjøre at flere havner i fattigdom. Prognoser fra FN viser at vi ikke vil klare å nå bærekraftsmål 1 dersom det fortsetter i dette tempoet.

Derfor må vi øke innsatsen der behovene er størst – i de fattigste og mest sårbare områdene. Vi må jobbe langsiktig, og vi må jobbe med de underliggende årsakene til fattigdom.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Å nå ut til ekstra sårbare grupper – særlig kvinner, barn og mennesker med funksjonsnedsettelser – er en viktig prioritering for å nå målet. Hele 46 prosent av verdens fattigste er barn under 14 år, ifølge statistikk fra FN.

De aller mest sårbare faller altfor ofte utenfor eksisterende trygdeordninger og sosiale tjenester. Dette hindrer dem fra å komme ut av fattigdom. Her handler mye om nasjonale prioriteringer, kunnskap om rettigheter og tilgangen på grunnleggende helsetjenester.

Videre vet vi at mange dessverre lever i ekstrem fattigdom selv om de har jobb, særlig unge mennesker mellom 15 og 24 år i Afrika sør for Sahara. Det er sterkt behov for å trappe opp tiltak som kan bidra til anstendig arbeid for alle.

Vi kan heller ikke bekjempe fattigdom uten å gjøre noe med klimaendringene. De fattigste landene har stått for minst av verdens CO2-utslipp, men rammes hardest. Drastiske klimatiltak må til for å begrense global oppvarming og dermed hindre økt fattigdom.

Norge er verdens beste land å bo i, ifølge FNs levekårindeks. Når vi vet at ulikhet øker i verden, gir det oss et ekstra ansvar. Norge må spisse arbeidet ytterligere inn mot de aller mest sårbare og fattigste landene med tiltakene som bidrar til å bekjempe fattigdom. Dette er tross alt også regjeringens hovedmål i utviklingspolitikken.

Undersøkelsen vi gjorde blant nordmenn viste også mye positivt: Flertallet er villige til å gjøre mer selv for å utrydde fattigdom, og de mener at Norge kan gjøre mer. Folk flest bryr seg om dette. Da gjelder det for oss som bistandsaktør å peke på hva folk kan gjøre selv for å bidra, og ikke minst fremme løsningene som bidrar til å nå dette målet globalt.

Vi har en stor jobb å gjøre, og jeg tror vi kan klare det.