ENHET: Har sann kristen enhet en avgrensning, og hvor går denne avgrensningen? spør Andreas Nordli.

Bibelen og dens autoritet for mennesker i dag

Hvordan kan vi komme i en posisjon der vi kan være proaktive istedenfor reaktive i samfunnsdebatten?

Presset på det klassiske bibelsynet har økt den siste tiden. Det så vi ikke minst i fjor høst, da flere kristne organisasjoner og kirker opplevde mediestorm med bakgrunn i forslaget fra Ap og MDG om å forby såkalt «homoterapi». VGTVs dokumentar om samme tematikk har også bidratt til at saken fikk stor medieoppmerksomhet.

I januar i år var det 100 år siden det store møtet i Calmeyergatens misjonshus i Oslo, hvor det ble tatt et oppgjør med liberal teologi. Mye er annerledes nå, men de grunnleggende utfordringene er de samme.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

At mennesker som ikke deler vår kristne tro viser sterk motstand mot det vi står for, er noe vi må tåle. Og det tåler vi selvsagt godt, selv om det kan være krevende. Prosessene i høst har gitt meg tre spørsmål:

1. Jeg opplever at kristne på «grasroten» synes det er vanskelig å forsvare klassiske kristne dogmer, særlig vedrørende samliv, men også om synd og fortapelsens mulighet. Særlig hører jeg dette fra unge kristne, som føler de mangler på både redskap, bibelkunnskap og forståelse. Hva kan vi gjøre sammen for å hjelpe hverandre? Hvordan kan vi hjelpe unge mennesker til å bli dypere rotfestet i Bibelen?

2. Flere tar til orde for at organisasjoner og kirkesamfunn som forfekter klassisk, kristen teologi skal fratas offentlig støtte. Allerede har studentparlamentene på et par av universitetene i landet strupet Lagets økonomiske støtte på grunn av deres teologi om samliv. Kristne studenter forteller meg at meningsrommet på universitetene er trangere nå enn før.

De som leder studentparlamentene i dag er morgendagens politikere. Betyr dette at trosfriheten i Norge vil komme under sterkere press i årene som kommer? Og hva betyr dette i så fall for oss? Hvordan kan vi formidle vårt klassiske teologiske syn, slik at evangeliet kan fremstå som gode nyheter? Hvordan kan vi komme i en posisjon der vi kan være proaktive istedenfor reaktive i samfunnsdebatten?

3. Det finnes en avgrensning i selve evangeliet. Dette handler om at Jesus er eneste veien til frelse. Peter proklamerte på pinsedag at «Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.» (Apg 4,12) Hva betyr denne avgrensningen for oss i møte med teologi som rokker med evangeliets kjerne, og som forfekter et annet syn på for eksempel omvendelse fra synd, fortapelsens mulighet og Guds tilgivelse?

Har sann kristen enhet en avgrensning, og hvor går denne avgrensningen? Og hva betyr denne avgrensningen for oss? Kan vi enes om en felles forståelse for en slik avgrensning? Vi i Ungdom i Oppdrag står for det klassiske synet på ekteskapet. Likevel, presset på samlivsteologien er bare et symptom på et dypereliggende spørsmål; nemlig hvordan vi forstår Bibelen og dens autoritet for mennesker i dag. Derfor er det viktigere enn noen gang at vi lærer unge mennesker å lese Bibelen, forstå Bibelen og leve etter Bibelen.