Menneskeverd etter et regjeringsskifte

Forrige uke skulle vise seg å bli en dramatisk uke i norsk politikk, og spørsmålene er mange.

Hva skjer nå med det hardt tilkjempede tvillingabort-vedtaket? Kan det bli endringer i nemndsystemet? Vil nye allianser åpne for ytterligere liberalisering av bioteknologiloven?

Hvis man kun ser på programmene til de ulike partiene er det ikke flertall i Stortinget for å gjøre en eneste endring i de ­sakene Menneskeverd jobber for. Foreløpig er stortings­flertallet lite endringsvillig til støtte for det ufødte livet. Sjansen er derfor stor for at endringer betyr liberaliseringer i lovverket knyttet til abort og bioteknologi. KrF og Senter­partiet er de partiene som har vært mest restriktive.

Aktiv dødshjelp har vært et tema som få av partiene har ønsket å reise; det eneste partiet som har tatt stilling, er Fremskrittspartiet – men riktignok i prinsipp- og ikke handlingsprogrammet. Siv Jensen har gjort det tydelig at hun ikke har noen intensjon om å fremme noe forslag om dette i hennes tid som leder. Det kan skyldes at partiets ledelse er mer restriktiv enn deler av de tillitsvalgte, spesielt blant de yngre mer ideologisk orienterte. Inntil videre er altså en endring ikke aktuell.

Den eneste muligheten til å få gjennomslag for lovendringer som styrker det ufødte livs status, er gjennom forhandling med andre politiske partier. Mange har det siste året forsøkt å fremstille det som suspekt at et parti med relativt liten oppslutning skal få endre lovverket på denne måten.

Men det er ikke mer suspekt at KrF får gjennomslag for saker som angår menneskeverdet enn at Fremskrittspartiet har hatt stor innvirkning på energipolitikk og innvandringspolitikk de siste årene. Partiet har riktignok større oppslutning, men står alene om mange av sine synspunkter i Stortinget.

Etter at det ble klart at ­dessverre ingen partier ville støtte KrFs krav om å fjerne sorteringsparagrafen i abortloven, var det kun forbud mot selv­bestemt tvillingabort og flerlingeabort som var realistisk å få til i Stortinget i fjor våres. Lovendringen møtte overraskende stor motstand, ikke minst fordi flere forbund for helse­personell engasjerte seg mot lovendring­en, som riktignok ikke utførte inngrepet selv. Dermed var vi i den pussige situasjonen at ­Menneskeverd og senteret for fostermedisin ved St. Olav så og si var alene om å støtte ­lov­endringen i Stortinget.

Signalene så langt er heldigvis at kompromisset om tvilling­abort ikke blir rørt. KrF ønsket i utgangspunktet ikke tilgang til tvillingabort i det hele tatt; dette var det umulig å få samarbeidspartiene med på. Kompromisset ble dermed å knytte abort på friske flerlinger til nemndssystemet. Frps helsepolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen uttalte tydelig i forrige uke at Frp ville stå ved dette kompromisset. Arbeidspartiet, anført av helsepolitisk talskvinne Ingvild Kjerkol, vil ikke få en enkel revansje i dette viktige spørsmålet.

Det mest interessante ved Bruun-Gundersens uttalelser er at hun hevder at hvis Ap vil gjøre noe med dette, må de endre grensen for selvbestemt abort. Dette vet de at det ikke er flertall for i Stortinget. Hva så med bioteknologiloven som antakelig kommer til stortingsbehandling denne våren? Menneskeverd har først og fremst engasjert seg mot liberaliseringer i tidlig diagnostikk av befruktende egg og fosterdiagnostikk.

Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har tidligere vært Stortingets ivrigste forkjempere for fosterdiagnostikk til alle, og NIPT-metoden kan gjøre dette mye enklere enn tidligere. Nettopp gjennom forhandling i flertallsregjeringen fikk KrF inn et veto mot denne type liberaliseringer.

Det beste vi kan håpe på nå, er at Frp står ved Granavoldenerklæringen og at de stemmer sammen med mindretallsregjeringen. Hvis ikke er vi kommet et vesentlig skritt nærmere et sorteringssamfunn.