Feil om kvinnelige eldste

Bibelen har virkelig et bestemt syn på kvinners tjeneste.

Det kommer frem flere feil i innlegget 16/1 fra Arild Halås, styreleder i ImF Emblem.

1. Det skrives at spørsmålet er ikke et etisk spørsmål og ikke handler om synd. Etisk spørsmål taler om hvordan en skal leve. Om Bibelen har et syn på hvordan vi skal gjøre ting, så er det et etisk spørsmål. Synd er å handle på tvers av Bibelens ord. Derfor er dette et etisk spørsmål og handler om synd.

2. Det skrives at spørsmålet om kvinnelige eldste er et ordningsspørsmål. Et ordningsspørsmål er ikke et spørsmål om hvordan en ordner seg i en menighet, men etter bekjennelsen er det spørsmål som ikke Bibelen har bestemt syn på – et adioforon.

I slike spørsmål står en fritt. Men Bibelen har virkelig et bestemt syn på kvinners tjeneste. Det går fram at kvinner kan be offentlig, vitne og også undervise kvinnene.

Men det sies også klart at kvinner ikke skal undervise eller tale lære i menighetsforsamlingen (1. Tim 2:12a, 1. Kor 14:34–35), og de skal heller ikke utøve autoritet (lederskap i menigheten) over menn (1. Tim 2:12b). Når dette er sagt klart, så kan vi ikke velge om vi skal rette oss etter det eller ei. Da er dette ikke et ordningsspørsmål.

3. Det blir skrevet at spørsmålet om kvinnelige eldste ikke er et frelsesspørsmål. Vel, vi kan ikke være sikker på dette. Det er ikke klart hva taleforbudet i 1. Kor 14:34 går på – men den mest nærliggende forståelsen ut fra sammenhengen (ve rs35) er læretale, altså undervisning – hvilket innsatte eldste i det minste har ansvar for.

Det er litt vanskelig for en kvinne å utøve lederskap om hun ikke skal uttale seg om lære i menigheten. Argumentasjonen (vers 37–38) er spesielt heftig. Vers 38 kan forstås på to måter. NB-06 har «Den som ikke godtar dette, blir selv ikke godtatt». Spørsmålet da blir hva det innebærer å bli godtatt. Vi kan ikke være sikker på at dette ikke inkluderer «å bli godtatt ved himmelrikets port» – altså frelsen.

4. Det er skrevet at dette ikke er et spørsmål som skiller. Men ifølge Rom 16:17 skal en holde seg borte fra alle som lærer på tvers av budskapet som er mottatt, altså apostlenes lære og Jesu ord.

Når dette altså gjelder apostoliske påbud, vil personer som lærer og leder på tvers av dette med nødvendighet skape skille til personer som føler seg forpliktet på Rom 16:17. Rom 16:17 lyder: «Jeg formaner dere, søsken, til å holde øye med dem som skaper splittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære dere har tatt imot. Hold dere unna dem!»

Dette er av samme begrunnelse som homofili-spørsmålet - Bibelen er klar i begge spørsmålene, men en velger allikevel å gjøre noe annet.

5. Jo, dette er virkelig et spørsmål om bibelsyn. Vil en ta klare ord i Bibelen på alvor, eller vil en i skam vende seg bort fra Guds ord fordi mennesketanker er mer forlokkende? Jesus sier at den som elsker ham, holder hans ord, og motsatt (Joh 14:21+24). Apostlenes ord også er Jesu ord (Joh 16:12 og Luk 10:16), noe hver disippel er døpt til å lære å holde (Matt 28:19).

Spørsmålene da til hver enkelt blir: Vil du være en Jesu disippel? Ønsker du Guds kraft, Guds ånd og Guds velsignelse over tjenesten? Da kan du ikke med vilje gå på tvers av Guds ord.