Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
debatt
Hvorfor følger ikke søndagsskolen kirkas tekstrekker?
Del
Dette spørsmålet er det mange som stiller! For hadde det ikke vært enkelt og smart at barn og voksne fikk møte de samme fortellingene i kirkerom og på søndagsskole?

Vi har barn som målgruppe, og mange av barna er ganske små barn. Den norske kirkes tekstrekker er utarbeidet først og fremst for voksne, uten at det er tatt særlig hensyn til barns behov.

Det gode unntaket er rekka med fortellingstekster, som ble lagt til i 2011. Men hvis søndagsskolene skulle følge bare denne rekka, ville det medføre repetisjon av fortellinger hvert år, som er for ofte i søndagsskolen.

Og de voksne får som regel ikke møte disse tekstene mens barna er på søndagsskolen, og altså ville ikke alle møte samme fortelling på denne måten heller. Men ofte kan det være et samsvar i tema, selv om fortellingen ikke er helt den samme.

Et annet problem med å følge tekstrekkene, er at barna ville gå glipp av gode tekster som er lagt til sommeren, når det sjelden er søndagsskole eller familiegudstjenester.

Vi prøver å velge tekstrekkenes prekentekster når det er mulig, men en del andre hensyn må komme først!

De fleste tekstene vi velger er, som kirkens prekentekster, fra evangeliene. Vi vil være sentrale, og løfte fram Jesus som Bibelens sentrum.

Tekstene skal motivere barna til å bli kjent med Jesus, så de kan velge å tro på ham som Guds sønn og som venn. Men samtidig ønsker vi å løfte fram Bibelens store grunnfortelling fra skapelse til fullendelse.

Vi ønsker at barna skal møte enkelte barnevennlige tekster fra Det gamle testamentet, fortellinger fra pinsen og kirkens første tid (mest fra Apostlenes gjerninger) og håpet om en nyskapt jord fra Johannes åpenbaring. Disse tekstene møter vi ikke som prekentekster i Den norske kirkes tekstrekke (kun som unntak enkelte år).

Vi ønsker ikke å introdusere fortellinger som blir for voldsomme i forhold til barnets utvikling og fantasi. Barn i førskolealder har vanskelig for å sortere ut fortellingene som noe allment og fast og ikke blande det med sin egen rike fantasi.

Ofte kan barn i denne alderen sitte igjen med en helt annen forståelse av vår formidling enn vi hadde ventet. Dette betyr at vi må være varsomme så vi ikke gir barna for sterke eller voldsomme inntrykk og bilder i formidlingen.

Mange tekster i tekstrekka er ganske vanskelige, og de løfter ofte fram voksnes problemstillinger. Vi ønsker å støtte oss til forskning som forteller oss hva som er barnas behov i gudsrelasjonen.

For barn i førskolealder synes det sentrale behovet i gudsrelasjonen å være å møte Guds ubetingede kjærlighet og omsorg. Først når barna begynner på skolen har de fleste behov for å høre at denne absolutte kjærligheten er en kjærlighet som også tilgir.

Fra ca ti års alder blir etterfølgelsen av Jesus, som et ideal for livet, viktigere. (Cavalletti, Coulter m.fl.: Den gode hyrde og barnet. En vandring i glede. Oslo. Brorson 2005, s 43–4)

Av de bibelske tekstene har fortellingstekstene vist seg å være særlig velegnede for undring. Gjennom fortellingene møter barna menneskers troshistorie. De møter karakterer som lykkes eller mislykkes – som i det ene øyeblikket framstår som helter, og i det neste som forbrytere eller tapere.

Søndagsskolen har en lang tradisjon i å følge den narrative pedagogikkens fokus på fortellingene. Fortellingene engasjerer, skaper gjenkjennelse, og de lever i oss hele livet. De åpner seg på nytt og på nytt for oss, så vi ser nye sammenhenger og sannheter, alt etter hvor vi er i livet.

I søndagsskolen ønsker vi å ha en større andel av rene fortellinger enn det vi finner i tekstrekkene. Ved en revidering av tekstrekkene for de voksne kunne vi kanskje med fordel valgt flere fortellinger? Hadde det vært spennende for oss også?

Vi ønsker at det skal være gode sammenhenger mellom tekstene i søndagsskolen. Av og til følger vi bibelske personer over flere samlinger. Og det er spennende for barna. «Hva skjer neste gang?» Kanskje kunne også vi voksne trenge at tekstrekkene løftet fram flere lange linjer?

Vi vil arbeide for at vi oftest mulig har samme tekster for barn og voksne. Men vi må først og fremst ta hensyn til barnas behov. I tillegg vil vi gjerne bidra med å løfte fram barnas perspektiv når tekstrekkene skal revideres.

debatt,odd ketil sæbø,søndagsskole,søndagsskolen,søndagsskolen norge