Hva sier Bibelen om kvinner som eldste, forkynnere eller lærere?

Undertegnede har med interesse lest flere artikler i kristne medier som omhandler spørsmål rundt kvinner som eldste, lærere og forkynnere.

Denne artikkelen retter fokus på det jeg mener er essensielt:

Hva sier Bibelen om disse tema? Det handler ikke om følelser, likestilling, eller hva som er praksis i ulike menigheter. Det er kun hva Guds Ord har å si om saken. Jeg er ikke ute etter å fordømme. Eller å fremme strid. Jeg mener Bibelen burde være vårt utgangspunkt for alle saker i våre liv. Hvis ikke Ordet setter standarden, hva er det da vi baserer våre holdninger på? Jeg overlater til den enkelte å gjøre seg opp sin egen mening. Og jeg håper at det er Bibelen som får både det første og det siste ordet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I det følgende vil jeg sitere fra Bibelen hva som står om kvinner som eldste, forkynnere eller lærere: «En eldste må være ulastelig, han må være én kvinnes mann og ha troende barn som ikke har ord på seg for utskeielser eller oppsetsighet. For en tilsynsmann må være ulastelig som Guds husholder, ikke egenrådig, ikke bråsint, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, ikke lysten etter ussel vinning.

Han må være gjestfri, glad i det gode, sindig, rettferdig, hellig, avholdende. Han må holde fast ved det troverdige ord i samsvar med læren, slik at han kan være i stand til både å formane ut fra den sunne lære, og til å gjendrive dem som sier imot.» Tit 1:6–9 (NB88).

«Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet» 1 Tim 2:12 (NB88).

«Det er et troverdig ord: Om noen gjerne vil ha et tilsynsembete, så er det en god gjerning han har lyst til. Derfor må en tilsynsmann være uklanderlig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, dyktig til å lære andre, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, men mild, ikke stridslysten eller pengekjær. Han må styre sitt hus godt og ha lydige barn med all ærbarhet.

Men den som ikke vet å styre sitt eget hus, hvordan kan han ha omsorg for Guds menighet? Han må ikke være en nyomvendt, for at han ikke skal bli oppblåst og falle under djevelens dom. Han må også ha godt vitnesbyrd fra dem som er utenfor, så han ikke skal bli til spott og bli fanget i djevelens snare.» 1Tim 3:1–7 (NB88).

«Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie i menighetssamlingene. For det tillates dem ikke å tale, men de skal underordne seg, som også loven sier. Men er det noe de vil ha rede på, da skal de spørre sine egne menn hjemme, for det sømmer seg ikke for en kvinne å tale i menighetssamling.

Eller var det fra dere Guds ord gikk ut? Eller er det bare til dere det er nådd? Hvis noen mener at han er en profet eller en åndelig, la ham da erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud. Men om noen er uvitende, så får han være uvitende!» 1 Kor 14:34–38 (NB88, understrekning forfatter). «Den som ikke godtar dette, blir selv ikke godtatt.», 1 Kor 14:38 (NB78). Ordet «godtatt» stammer fra den greske grunnteksten og lyderagnoeo. Dette oversettes som «ikke godtatt». Kilde: BibelWorks 10.0.

Som vist over, er Bibelen klar på at kvinner ikke skal ha roller som eldste, forkynnere eller lærere i menighetssamenhenger. Hvorfor velger da så mange å gå vekk fra det Guds Ord sier? Kan vi endre på Guds forsett og planer for menn og kvinner? Jeg ønsker å rekke ut en hånd til begge parter i denne saken.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

La oss ikke snakke stygt om hverandre, eller lage bråk. Det beste er å finne seg en menighet som deler ditt syn! Glem ikke: Begge parter i denne saken vil fortsatt være der, uansett hva du måtte mene. Om vi velger å leve sammen, eller ved siden av hverandre, så kan vi fortsatt velge å gå «fredens vei».