LANDBRUK: Min første reise i 2
...
LANDBRUK: Min første reise i 2020 går neste uke til Malawi med landbruksministeren, og da er det nettopp sult og klimatilpasset landbruk som er hovedtemaer, skriver Dag-Inge Ulstein. På bildet ser vi statsråden sammen med Malis landbruksminister Moulaya Ahmed Boubacar (i hvitt) under et besøk til et norskstøttet landbruksprosjekt. Foto: Ane Haavardsdatter Lunde, Utenriksdepartementet
Debatt
Navarsete tar feil om regjeringens bistandspolitikk
Del
Når Liv Signe Narvasete hevder at regjeringen nedprioriterer landbruksbistand, så er det heldigvis helt feil.

Når Liv Signe Narvasete i sin kronikk i Dagen 13. januar hevder at regjeringen nedprioriterer landbruksbistand, så er det heldigvis helt feil. Tvert imot øker vi midlene til landbruksbistand. Å bidra til at verdens fattige land skal greie å skaffe nok mat til egen befolkning, er et viktig mål i vår bistandspolitikk.

Navarsete har mye rett i sin beskrivelse av problematikken. Det er også stor enighet mellom partiene på Stortinget og regjeringen om bistand til matsikkerhet, fisk og landbruk.

Det er med bekymring vi ser den store matimporten til afrikanske land når Afrika har muligheter for å bli et viktig kontinent for hele verdens matsikkerhet i fremtiden. Selvsagt arbeider vi for at afrikanske land skal bli mer selvforsynt, men bakgrunnen for importen kommer fra et komplekst bilde som det vil ta tid å endre.

Dessverre er det liten fremgang for bærekraftmål 2 om at ingen skal sulte. Over 821 millioner mennesker har usikker tilgang til mat. Dette er uhørt. Vi vil ikke nå bærekraftmål 1 om utrydding av fattigdom uten at vi når mål 2 om null sult. Derfor har regjeringen de fire siste årene økt budsjettet til matsikkerhet, fisk og landbruk med over 350 millioner kroner.

I dag går nesten 1,2 milliarder kroner direkte til tiltak for å sikre lokal matproduksjon, klimatilpasset landbruk og bedre ernæring. I tillegg kommer matassistanse i humanitære katastrofer, rammeavtaler med norske sivilsamfunnsorganisasjoner og støtte til næringsutvikling innen landbrukssektoren.

Vi har utarbeidet en banebrytende handlingsplan for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk og arbeider for tiden med en klimatilpasningsstrategi hvor bekjempelse av sult står sentralt. Videre er et landbruk for utviklingsprogram under utvikling hvor vi vil bruke norsk landbrukskompetanse i faglige samarbeid med sentrale partnerland.

I alt dette arbeidet står støtte til småskala matprodusenter sentralt. Blant annet ga vi støtte til «Global Agriculture and Food Security Programme» på tampen av 2019. Dette fondet er administrert av Verdensbanken og støtter nasjonale matsikkerhets- og landbruksplaner og bidrar med finansiering, faglig bistand og veiledning.

Norge er også stolt over å ha støttet Global Crop Diveristy Trusts prosjekt «Crop Wild Relatives» gjennom 10 år. Dette programmet er unikt og vi er i god dialog med organisasjonen om en fase to av dette programmet.

Koordinert innsats gjennom multilaterale kanaler er viktig i bistanden. Det samme er bilaterale tiltak som administreres av ambassadene og støtte til norske aktører som bidrar på landnivå. Norge bruker alle kanaler for å oppnå mest mulig effektiv bruk av bistanden.

I løpet av bare 1 år – i 2018, fikk over 80.000 bønder i Malawi veiledning i landbruksmetoder med fokus på klimatilpasning. Halvparten av bøndene var kvinner. Det har ført til at flere familier har fått større trygghet for å ha nok mat til å spise seg mette, og mange har klart å få høyere inntekter.

Min første reise i 2020 går neste uke til Malawi med landbruksministeren, og da er det nettopp sult og klimatilpasset landbruk som er hovedtemaer. Det er blant regjeringens hovedprioriteringer i bistandspolitikken. Det er et langt lerret å bleke og vi trenger at alle gode krefter trekker sammen for å nå bærekraftmål 2.

liv signe navarsete,dag inge ulstein,bistandspolitikk