Hva vinner vi med å stå på barrikadene?

Min overbevisning er at vi ikke vinner noen ting, vi bare taper i forhold til det budskapet Jesus gav oss å forkynne.

For tiden er det store diskusjoner om homofili og homoterapi, og utrolig mange bastante meninger hører vi fra mennesker som mener de har forstått det hele. Selv blir jeg betenkt over skråsikre meninger som kommer fra enkelte, både fra teologer, alminnelige kristne og fra vanlige folk i gata.

Flere og flere har kommet ut av det såkalte «skapet» og stått frem, mange etter årevis med fortielse, ensomhet og skam. Og selv om de fleste bastante i kristne sammenhenger mener det godt og riktig, forårsaker det diskriminering og utestengelse, noe som i noen tilfelle dessverre har ført til selvmord.

Hva sa Jesus om homofili? Ingenting! Med all respekt for Paulus, så undrer jeg meg over at mange kirkelige autoriteter likevel velger å lytte til Paulus fremfor Jesus i homofili-spørsmålet.

Så vidt jeg vet sa Jesus aldri noe om dette. Han fremhevet først og fremst at kjærligheten til hverandre er viktigst av alt. Paulus var en skriftlærd og kjente Mosebøkene godt, og derfor drog han til å begynne med ut for å bekjempe Jesu budskap og ville drepe de som ikke var rett-troende slik som han.

Men Jesus var i mange tilfeller uenig med de skriftlærde i deres oppfatning av hvordan en skulle leve og det å holde loven. Ja, han refset dem noen ganger for sin tilsynelatende prektighet, for sin selvopphøyelse i forhold til mange andre.

Men da Jesus utfordret dem på syndfrihet, var det ingen av dem som kunne kaste den første sten på den utro kvinnen, enda de hadde lest i Mosebøkene at slike skulle steines. Der og da ble de minnet på at de alle hadde sine godt skjulte synder, og sine feil og mangler som det aldri ble snakket om.

Jesus snakket om at medmenneskelig kjærlighet var det viktigste budet av alle. Det var Guds enorme kjærlighet vi skulle forkynne, ikke først og fremst hvordan vi skulle leve. Det skulle Han ordne, hvis vi trodde på Ham.

I dag snakker vi om homoterapi, løsninger om hvordan man skal endre en legning til en annen. Men snakket Jesus om det? Nei, vi skulle være menneskefiskere, ikke menneskerensere. Etter at fisken er fanget skal Han gjøre det som Han vil.

Budskapet om å elske sin neste som seg selv, om tilgivelse og nåde, om ikke å kaste den første sten, men se bjelken i sitt eget øye først. Det var dette som var Jesu hovedbudskap, ikke hva den enkelte kirkelige autoritet mente som løsning på forskjellige måter å leve på.

Hva som er synd har endret seg gjennom alle tider. Trenger ikke nevne noe spesielt, men vi som har blitt noen år vet hvordan det var i vår oppvekst.

Leser vi i Bibelen så finnes det mye som kalles «synd» som vi ikke lever etter i dag. Moses ville jo drepe de homofile! Og dessverre har mange land i verden fortsatt lover som sier det samme. Spørsmålet dukker derfor opp. Er det Paulus og Moses sitt budskap som skal overstyre Jesu budskap om å vise barmhjertighet, toleranse, raushet og medmenneskelighet? Og ikke sette seg til doms over andre. Jesus omfavnet jo alle mennesker, enten de var sånn eller sånn. Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Luk. 6.37.

Hva vinner vi med å trekke frem alle slags tolkninger og meninger som skader sårbare mennesker med legninger som ikke er som de fleste av oss? Hva vinner vi med å fremheve vår forståelse av Guds ord, og stadig stå på barrikadene og hevde at vi har forstått Guds ord riktig. Hva vinner vi ved å gå hardt ut mot det som vi som kristne ikke liker utifra den forståelse som vi har fått? Tenk om den er feil?

Min overbevisning er at vi ikke vinner noen ting, vi bare taper i forhold til det budskapet Jesus gav oss å forkynne.

For hva skjer? Og hva har skjedd? Folk, både heterofile og homofile som egentlig har en tro på Gud innerst inne, trekker seg unna på grunn av våre bastante og lite ydmyke holdninger. Vi mister, og har mistet mange av de som kunne ha tilhørt våre menigheter. Det snakkes det sjelden om.

Som kristne tenker jeg at vi har «skutt oss selv i foten» mange ganger. Vi er selv skyld i at mange ikke kommer til menighetene våre. Ryktet om hva som er rett-troenhet, regler og bud går fra generasjon til generasjon. Lite forstandige ord har blitt sagt, og mange oppriktige mennesker har følt seg mislykket og dømt, ja, i noen tilfeller utstøtt. Noen har kanskje beholdt sin tro, men å gå i en menighet, knytte seg til et kristent fellesskap er det ikke snakk om. Vonde opplevelser henger lenge i.

Samtidig sitter vi som alltid har gått i et kristent fellesskap og venter på at de skal komme! Men de kommer ikke så lenge vi sitter der med våre holdninger, fordømmelser og er lite ydmyke for andre meninger.

Nei, vi må begynne å snakke mer om Jesu budskap. Begynne å fiske mennesker med det gode budskap, ikke sette alt inn på å rense dem.

Av kjærlighet til oss mennesker døde Jesus for oss alle, uansett hvilken bagasje vi har med oss, uansett hvilken legning vi har eller hvordan vi får dette livet til å fungere. Det betyr så lite i forhold til hva det gjelder, og vi skal alle en gang stå innfor han som vet alt.