Fortsatt krig og kirkesplittelse
Kirken i Russland har seg selv å takke med sin sterke støtte til president Putin og hans politikk.
Til tross for to fangeutvekslinger og møtet mellom presidentene i Russland og Ukraina, fortsetter kampene. Det skytes mot de ukrainske stillingene. Ukrainske soldater blir også i år såret og drept, og ukrainerne skyter nok tilbake.
Freden synes langt borte, de vanskeligste punktene er garantert kravet om ukrainsk kontroll av grensen mot Russland samt hvordan valgene i de opprørskontrollerte områdene i Donbass skal avvikles.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ukraina krever frie, demokratiske valg hvor alle ukrainske partier kan delta, ikke valg som i Russland hvor resultatet er gitt på forhånd.
Fortsatt skriver russerne ut russiske pass til befolkningen i opprørskontrollerte områder, etter eget utsagn ca 200 000, og før møtet mellom presidentene i desember krevde opprørslederne i både Luhansk og Donetsk at hele Luhansk og Donetsk fylke var «deres». Lite kompromiss dere i gården!
I selve Ukraina - og i den ortodokse verden – er det også «krig» om sjeler og lojalitet. Den russisk-ortodokse kirke vil aldri godkjenne den nye ukrainske ortodokse kirken og liker svært dårlig - for å si det pent – at de som i Ukraina fortsatt vil være lojale mot patriarkatet i Moskva, må kalle seg Den russisk-ortodokse kirken i Ukraina.
En korrekt betegnelse, spør du meg! Kirken i Russland har seg selv å takke med sin sterke støtte til president Putin og hans politikk. Splittelsen er nok selvforskyldt, verken synd eller «djevelens verk»!
Ved årsskiftet uttalte ledelsen for den nye ukrainske ortodokse kirken at antall menigheter som har sluttet seg til kirken, nå hadde steget til ca 600. Og på Krim har de ukrainske ortodokse måttet gå «under jorden» og danne en undergrunnskirke på grunn av okkupantenes press.
Ellers bryter Den russisk-ortodokse kirken alle forbindelser med kirker som anerkjenner den nye ortodokse kirken i Ukraina, så langt den greske og patriarkatet i Alexandria som også representerer hele Afrika.
Ukrainske myndigheter hevder at det fortsatt finnes om lag 100 ukrainere i russiske fangenskap, og de har startet kampanjen «Let my people go!»
Uten press fra det internasjonale samfunnet blir neppe deres lidelser i russiske fengsel forkortet. Dette kravet burde ikke være vanskelig å støtte, i hvert fall ikke av norske myndigheter! Let my people go!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kilde: Kyiv post.
