Fra bibelforpliktelse til ordning
NLMs retningslinjer bryter i praksis med tjenestedelings-prinsippet, ved at kvinner gjennom demokratisk valg kan bli delaktige i det åndelige lederansvaret for forsamlinger i NLM.
Det er trist å se hvordan historien gjentar seg, når det gjelder endring i synet på kvinnelige «eldste» (på gresk «presbyteros», som har gitt opphav til vårt «prest»).
Det blir i Dagen 6/1-20 påstått av ImF-kretsformann på Sunnmøre, Oddbjørn Brunstad, at «konservative kristne med godt fundamentert bibelsyn kan komme til ulike konklusjoner» i dette spørsmålet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
På samme måten nedskrev man i sin tid i Den Evangelisk Lutherske Frikirke dette bibelforpliktelses-spørsmål til et ordnings-spørsmål, og dermed lå i prinsippet veien åpen for at et synode-flertall noen år senere kunne vedta å åpne for kvinnelige pastorer og eldste.
Blant de lutherske organisasjoner var vel Det norske Misjonsselskapet først ute med et slikt vedtak i 1989, og i 2003 fulgte Normisjon etter. Men også i Norsk Luthersk Misjonssamband råder det uklarhet om dette, selv om man her formelt holder fast ved Bibelens klare avvisning av kvinnelige pastorer/eldste (tjenestedelings-prinsippet).
For retningslinjene for NLM-forsamlinger legger opp til at en NLM-forsamlings styre skal velges på demokratisk vis blant forsamlingens kvinner og menn, og at dette styre i det daglige skal ha det åndelige ansvaret for forsamlingen, mens et eldsteråd bestående av menn bare skal tre i funksjon når det oppstår læremessige problem i forsamlingen.
NLMs retningslinjer bryter således i praksis med tjenestedelings-prinsippet, ved at kvinner gjennom demokratisk valg kan bli delaktige i det åndelige lederansvaret for forsamlinger i NLM!
