MOTSTEMMER: Noens misbruk av ytringsfriheten bidrar fort til andres ytringsvegring. Dette fører til at nødvendige motstemmer i samfunnet fordufter og at det demokratiske ordskiftets vitalitet og sunnhet svekkes, skriver Hans Aage Gravaas. På bildet ser vi USAs president Donald J. Trump under grunnleggingen av Evangelicals for Trump i helgen. 


Hva ser vi bak murene?

Vi er på full fart inn i et nytt år. Mulighetenes dører står åpne. Fra vår plass på erfaringens brede skuldre orienterer vi oss i ulendt terreng.

En påminnelse om historieløshetens fare innebærer ingen oppfordring til å gå med ryggen mot fremtiden. Vi må se fremover! Hva er det så vi «ser» ved inngangen til det nye året? Fra min egen «utkikkspost» ser jeg mye fint, men også to mørke skyer i horisonten.

For det første ser jeg en polarisert og urolig verden. Folk står opp mot folk. Det er kriger, konflikter, høye murer og skarpe skillelinjer. Meningene er mange og sterke på alle sider av de menneskeskapte murene. Sosiale medier bidrar sterkt til denne polariseringen. Fra trygge og lune stuer formidles det folk har på hjertet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det spares så visst ikke på kruttet. Det er ikke måte på hvordan meningsmotstandere beskrives og omtales! Ofte skjer dette uten tanke på hvordan saken oppfattes i den andre enden. Dette får følger for mellommenneskelige relasjoner i nærmiljø og storsamfunn.

Hver morgen tikker det inn Twitter-meldinger fra verdens mektigste mann på andre siden av Atlanteren. «Han er Guds mann», hevder mange av hans tilhengere. Denne retorikken er farlig, for hvem tør vel være uenig med en person «Gud har innsatt»?

Både kong Salomo og Jørgen Hattemaker trenger å reflektere over ordvalg og oppførsel og må akseptere å være gjenstand for kritikk. Våre mål helliger ikke ethvert middel. Saklig og respektfull debatt er langt bedre enn polariserende skittkasting og skyttergravskriger.

For det andre, parallelt med polariseringen ser jeg en økende ytringsvegring. Mange er redde for å fremme meninger som strider med folkeopinionen. Om ytringsfriheten nærmest er ubegrenset og sterkt beskyttet i lovverket, begrenses den i praksis av polariserende retorikk, stigmatiserende merkelapper og offentlighetens gapestokk. Flere aktuelle temaer er nå blitt så betente at enhver saklig diskusjon nærmest er umuliggjort. For mange er påkjenningen blitt såpass stor at taushet foretrekkes fremfor tale. Noens misbruk av ytringsfriheten bidrar fort til andres ytringsvegring.

Dette fører til at nødvendige motstemmer i samfunnet fordufter og at det demokratiske ordskiftets vitalitet og sunnhet svekkes. Den kristne kirkes vitnesbyrd i en sekularisert verden vil også rammes. I noen tilfeller er kirken «medkulturell»; den bekrefter og anerkjenner det gode i samfunnet. Andre ganger skal og må den være den «motkulturell»; den utfordrer det som strider mot Guds gode vilje. En kristen kirke, som er tro mot seg selv, skal og må være en motstemme både mot usunn polarisering og øredøvende taushet.

Men det koster å opponere både mot skadelig polarisering og skadelig taushet. Det fikk sjefredaktøren for evangeliske Christianity Today, Mark Galli, sannelig erfare da han før jul våget å refse den amerikanske presidenten for hans klanderverdige og sterkt polariserende oppførsel. Motstanden ble så sterk at avisens president, Timothy Dalrymple, måtte rykke ut for å ta sin redaktør i forsvar.

Hans svar vitner om integritet. Jeg siterer (min oversettelse):

«Som organisasjon har Christianity Today ingen interesse for partipolitikk. Vi støtter ingen kandidater. Vi tar sikte på å bringe bibelsk visdom og vakker historiefortelling både til kirken og fra kirken til verden. Politikk betyr noe, men fører ikke døde tilbake til livet. Vi er mer opptatt av Guds ære, menighetens vitnesbyrd og verdens liv enn av noe partis lykke. Politiske partier kommer og går, men den kristne kirkes vitnesbyrd er verdens håp, og dens vitnesbyrd er av den største betydning.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Begrunnet i kjærligheten til Jesus og hans kirke, ikke i partipolitisk tilhørighet og intellektuell elitisme, føler vi oss tvunget til å si at den evangelikale allianse med dette presidentskapet har påført det kristne vitnesbyrdet stor skade. Det har fremmedgjort våre barn og barnebarn. Det har skadet afroamerikanske, latinamerikanske og asiatiskamerikanske brødre og søstre. Og det har undergravet innsatsen til utallige misjonærer som har arbeidet på Herrens fjerne felter. Mens denne administrasjonen har vært godt ansett i noen land, har en full støtte til denne administrasjonen gitt Kristi brud et giftig omdømme.»

Kristi kirke må alltid være sannheten tro i kjærlighet. Den må verne om sitt omdømme og vitnesbyrd.