SIGNAL: I en tid hvor antisemi
...
SIGNAL: I en tid hvor antisemittismen øker i vår del av verden, er det uforståelig at PFU velger å se bort fra den signaleffekt bruken av et slikt ord har, skriver Hans Fr. Grøvan. På bildet ser vi Pressens faglige utvalg, med leder Alf Bjarne Johnsen i midten, i forbindelse med utvalgets møte i september. Foto: Terje Pedersen, NTB Scanpix
debatt
«Jødesvin» er innenfor
Del
Hvordan er det mulig at PFU, Pressens faglige Utvalg, kan konkludere med at begrepet «jødesvin» er innenfor når man vet hvordan denne karakteristikken ble symbolet på den industrielle nedslaktingen av jøder vi var vitne til under Andre verdenskrig?

Jøder spør seg om de har ei framtid i Europa, og stadig flere utvandrer til Israel. En EU-undersøkelse viser at en av fire europeiske jøder er redde for å bli identifisert som jøder. I vårt naboland Sverige er andelen 50 prosent. Tre av fire sier at de har opplevd antisemittiske angrep som ikke ble rapportert til myndighetene.

Ifølge en undersøkelse fra organisasjonen American Jewish Committee (AJC) mener 84 prosent av amerikanske jøder at det er blitt mer antisemittisme i landet de siste fem årene, hvorav 43 prosent mener antisemittismen har økt kraftig. 1.283 personer har svart på undersøkelsen, ifølge AJC. Tallenes tale gir dem rett.

Anti-Defamation League (ADL) er en annen organisasjon som registrerer antisemittiske angrep i USA. I 2013 registrerte de kun 751 antisemittiske forbrytelser i USA, et av de laveste tallene siden statistikken begynte i 1979. I 2018 var tallet oppe i 1.879, deriblant angrepet på Tree of Life-synagogen i Pittsburgh, som kostet elleve personer livet.

I Norge opplever 3,5 prosent av elevene i Oslos ungdomsskoler negative hendelser minst to–tre ganger månedlig på grunn av sin religiøse bakgrunn. Andelen blant jødiske barn er på hele 33,3 prosent – ti ganger høyere.

Den «gamle» antisemittismen fra nazister og høyreekstreme har ikke forsvunnet fra Europa. Den er særlig sterk i Ungarn og Hellas, der ytre høyrepartiene har opplevd fremgang de siste årene.

Men vi kan heller ikke overse den «nye» antisemittismen i Europa, som blant annet handler om at kritikk av Israels politikk går over i jødefiendtlige holdninger. I en fersk EU-undersøkelse blant europeiske jøder svarer om lag halvparten at de har møtt antisemittiske uttalelser fra venstre-orienterte personer og fra muslimer, en betydelig høyere andel enn fra høyreekstreme og andre.

På denne bakgrunn må sketsjen NRK valgte å sende sommeren 2019 vurderes. Innslaget i programserien Satiriks var om en mann som spiller Scrabble mot en ortodoks jøde hvor ordet «jødesvin» ble en del av sketsjen. Selv om innslaget noen uker seinere ble beklaget av NRK, ble likevel saken fremmet for PFU, Pressens faglige Utvalg.

I Vær varsom-plakatens paragraf 4.3. heter det: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende.» I desember i 2019 valgte PFU å behandle saken, og et flertall konkluderte med at innslaget ikke var kritikkverdig.

I en tid hvor antisemittismen øker i vår del av verden, er det uforståelig at PFU velger å se bort fra den signaleffekt bruken av et slikt ord har. Man synes å være mer opptatt av å slå ring rundt satiren som form enn hva et slikt uttrykk kan skape av holdninger ved å akseptere bruken av det.

Det legges betydelig vekt på at publiseringen ikke «hadde en ondsinnet eller hatefull intensjon». Men er det hensikten med sketsjinnslaget som skal avgjøre om begrepet «jødesvin» er innenfor eller utenfor? Et begrep som mer enn noe annet assosieres med verdenshistoriens grusomste angrep i moderne tid for å få et helt folk utslettet kan ikke ufarliggjøres i et satirisk innslag med en begrunnelse om at «hensikten ikke var ondsinnet».

Vurderingen avslører en manglende forståelse av antisemittisme i vår tid, et overgrep mot en liten jødisk minoritet som er mer utsatt i vårt land og i hele den vestlige verden enn på flere tiår.

Pressen har et selvstendig ansvar for å bidra til å sette en standard for hva som kan tolereres av hatefulle ytringer mot minoriteter. Dette handler ikke om å begrense ytringsfriheten eller lage trangere rammer rundt humor og satire. Pressens faglige Utvalg har sviktet sin rolle som vokter for et minimum av anstendighet.

debatt,pfu,jøder,europa,satire,nrk,KrF,hans fredrik grøvan,jødesvin,israel,ajc