Illustrasjonsfoto: Adobe Stock

Det handler om Guds vilje

Mennesker som lever i synden og forsvarer synden, lever ikke i syndenes forlatelse og kan ikke kalle seg kristne. 

Kjære Åshild Kvamme Lorentzen, kjære Skeivt Kristent Nettverk. Jeg forstår ønsket deres om å bli forstått og godtatt. Men essensen i hele debatten om homofilt samliv og homoterapi er ikke hva jeg eller du mener, ikke hva kirken mener, ikke hva det norske folk mener.

Det hele bunner i dette ene for en kristen: tror jeg på Gud og Guds ord? Tror jeg at Guds vilje for livet mitt er den beste? Tror jeg det Gud sier om at han har skapt og velsignet samlivet mellom mann og kvinne, og kun mellom én mann og én kvinne med ekteskapet som eneste ramme?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hvis jeg ikke tror det, hvordan kan jeg da tro noe av det andre Gud sier i sitt ord?

Mennesker som er homofile er like mye verdt som andre mennesker, og homofile trenger å få leve i syndenes forlatelse som alle oss andre. Men mennesker som leveri synden og forsvarer synden, lever ikke i syndenes forlatelse og kan ikke kalle seg kristne.

Rosenius skriver i boka si «Fader vår» om bønnen «Skje din vilje»: «En kristen kan nok ofte fare over bønnen: «Skje din vilje», så adspredt at han ikke engang følger med i sine tanker (...) Mange tror at de ber den tredje bønnen svært så riktig, selv om de allerede har gjort seg opp sin egen mening om hva som skal være Guds vilje – og ber dette med ordene:Skje din vilje.»

Poenget mitt er at vår vilje er gjennomtrengt av synd. Viljen vår kan være en åpenbar ond vilje, en vilje som vi trodde var god, eller en virkelig god vilje, men som likevel ikke er så god som Guds uendelige gode vilje.

Guds vilje for livet vårt er at vi skal bli frelst. Alle mennesker har en egenvilje – og jeg vil tørre påstå at vår egenvilje er en stor del av vår identitet, våre følelser og kan påvirke livskvaliteten vår (på samme måte som Kvamme Lorentzen beskriver seksualiteten som en stor del av vår identitet) – men det betyr ikke at vi skal kjempe for at vi skal få lov til å leve etter vår egen vilje, hvis den strider imot Gudsuendelige gode vilje for oss.

Guds vilje for det enkelte menneske eruendelig god, fordi han vil at vi skal nå Himmelen.

Det står i Bibelen at de som lever ihomoseksuell synd ikke kommer til himmelen, men det står også mer – det står om løgnere, mordere, avgudsdyrkere, de kommer heller ikke til himmelen. Ingen mennesker kan bli stående i den beskrivelsen.

Ingen kommer til himmelen på egenhånd eller med kristelige gjerninger. Bare de som har Jesus i hjertet sitt og tror på syndenes forlatelse. En kristen kan ikke gå i tog eller rope ut sin rett til å få leve som f eks en løgnerog samtidig få kalle seg en kristen. Eller få lov til å hate et menneskeog være en kristen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det går ikke. Jeg faller i synden som kalles løgn, men som kristen må vi bekjenne den synden og gå bort i fra den hver gang det skjer. Lever man i et homoseksuelt samliv med et annet menneske, forblir man i en synd som Bibelen på det sterkeste advarer mot.

Spørsmålet er som sagt ikke hva jeg mener, det er ikke hva du mener, det erhvordan forholder vi oss til Bibelen og Guds bud? Hvordan forholder vi oss til Guds uendelige gode vilje kontra vår medfødte egenvilje?

Rosenius skriver videre: «Det er fremfor alt nødvendig at vi tror at Gud vil at vi skal bli salige. Ja, at vi både vet det og altså holder det for sant så vi tror, ja er overbevist i vårt hjertes innerste om at han aldri i evighet vil noe annet (…) Han lar mye timelig bedrøvelse ramme deg, ja stundom de bitreste opplevelser, som tap av det du hadde kjærest på jorden (…)

Hvor uendelig bitre erfaringer har ikke jammerdalen for sine vandringsmenn! (…) Det kommer til å bli den aller mektigste trøst i livets bitreste erfaringer, at det er den trofaste Far i himmelen som handler med oss slik. (…) Vetdu hvor mye lidelse som trenges for at din sjel skal bli frelst?»

Så uansett hva vi sliter med av synd og vanskeligheter, så står alle mennesker likt – vi leve i tro på syndenes forlatelse i Jesus. Og selv om det kan dukke opp mange hvorfor underveis, så er det en stor trøst å vite at Guds vilje er uendelig god for oss.