Det blir ingen jul uten Disney

Ønskestjernen til Timmy Gresshoppe står for «Tro, håp og alt det som julen innebærer». Hva betyr dette julebudskapet?

Julen er den eneste høytiden som er både allmennkulturell og kristen, sier New York-pastoren Timothy Keller. Dette er mest synlig i Vesten, og her hjemme er det allmennkulturelle svært tydelig også på selveste julaften. Midt i mangfoldet av julaftentradisjoner står Disneys julekavalkade på NRK1 i en særstilling. Julestemningen kommer for alvor når Timmy Gresshoppe dukker opp på skjermen.

Denne julaften blir det hele 40 år siden den sjarmerende gresshoppen første gang formidlet sin julehilsen til norske tv-seere iDonald Duck og vennene hans. Med sin lune fremtoning og karakteristiske stemme vil Pinocchios kloke læremester også i år dra blikket vårt mot Ønskestjernen, der den stråler over en snødekt landsby på et idyllisk julekort i tv-ruten.

Ønskestjernen, som står for «Tro, håp og alt det som julen innebærer», er Timmy Gresshoppes julegave til oss. «Den kan lage jul året rundt. Det gjelder bare å tro at Ønskestjernen er din venn», bedyrer han, før sangenWhen You Wish Upon a Star åpner julen i en rekke hjem. Ja, for mange er dette tegnet på at julen er ordentlig i gang, mer enn nårSølvguttene synger julen inn i neste programpost.

Når kun en av seks voksne mener at juleevangeliet og kirken er viktig i høytiden, er det heller ikke rart at seertallet til julaftens Disneykavalkade er svært mye høyere enn antallet kirkegjengere på denne mest populære gudstjenestedagen i året.

Det skapte da også furore da kontrakten mellom Disney og NRK hang i en tynn tråd i 2012. Både kjendiser og folk flest proklamerte at «det blir ingen jul uten Disney», og på Facebook ble det opprettet en egen støttegruppe for å få Timmy Gresshoppe tilbake på skjermen.

Hvilket budskap er det så som innleder julen for nordmenn flest? Hva mer enn «den rette julestemningen» formidles gjennom nostalgi, humor og fortellerglede?

Et nærmere blikk på de mange innslagene som Timmy Gresshoppe introduserer, viser at samtidig som vi oppmuntres til å vise omtanke for andre, skal vi ha tillit til kraften i egne drømmer og egen tro. Dette er da også et nøkkeltema i mangfoldet av Disneyfortellinger.

Omsorg og godhet overfor andre er sentrale verdier, men hovedfokus er likevel på egne drømmer og ønsker, på troens kraft og håpets magi.When You Wish Upon a Star slår altså an tonen i dobbel forstand. I sangen, som først ble sunget av Timmy Gresshoppe i filmenPinocchio (1940), heter det blant annet følgende i norsk oversettelse:Er ditt hjerte fylt av tro, på en drøm du vet er god. Da vil alt bli sant, som du har ønsket nå.

Optimisme, godhet, mot, stå-på-holdning og tro på egne drømmer vil altså bli belønnet. Ja, om en følger hjertet og er tro mot seg selv, har en all grunn til å ha håp, ifølge Disney. Belønningen kommer - ved hjelp av magi. Du fortjener å være lykkelig!

Dette er ikke bare et sentralt budskap i denne sangen. Nærmest som et credo gjentas det i de mange Disney-fortellingene som er kommet i de snart 70 årene siden lanseringen avPinocchio, noe som speiles i kavalkadens ulike innslag.

I filmer av nyere dato ser vi samtidig en økende vekt på individualismen som styrende for egen tro og for hjertets stemme, samtidig som ansvar og fellesskap vektlegges. Utviklingen fra Snehvit (1937), som var den første Disneyprinsessen, til Elsa iFrost (2013) - som er tilbake på norske kinoer 1. juledag iFrost 2, er interessant. Her illustreres det hvordan populærkulturen forsterker verdier som ligger i tiden, samtidig som det brytes ny mark.

I forhold tilFrost 2, har det for eksempel helt fra den første filmen kom, vært sterke oppfordringer om å gi Elsa en jentekjæreste. Det får hun ikke, men hun får vite sannheten om sin identitet og sine magiske krefter.

I Disneyuniverset står da også magi sentralt, og den kobles ofte til tro og håp. Nettopp det ser vi da også i julehilsenen fra Timmy Gresshoppe: «Det å vende seg mot en stjerne og ønske seg noe, symboliserer tro, håp og alt det som julen innebærer».

Disneys julebudskap er som et ekko av kjernen i den populærkulturelle julefeiringen. Denne troen på det gode, «på selve julen», er sentral i mange klassiske julefilmer. I Charles Dickens’A Christmas Carol ser vi den hos gnieren Scrooge, som blir omvendt til å tro på julen og «holde på den hele året».

Som oftest dukker da også julenissen, selve symbolet på den populærkulturelle julen, opp i Disney-kavalkaden. Godheten og gavmildheten i Dickens’ og Disneys julebudskap, forenes altså med hovedpersonen i den sekulære julefeiringen.

Men julenissen har røtter til Sankt Nikolas, og dypest sett er denne godheten og gavmildheten forankret i Guds store julegave – Jesus, Guds Sønn. Så er det da også bare i troen på Han at vi har virkelig håp.

Her, i koblingen mellom Disneys og Bibelens julebudskap, ligger store muligheter for gode samtaler i jula, ikke minst på tvers av generasjonene. Dypest sett blir det ingen jul uten Jesus.