Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
debatt
Jula er for alle!
Del
Selvsagt skal vi feire jul i Norge.

I tusen år har Jesu fødselsfest blitt formet av norsk historie og tradisjon. Som enkeltmennesker og i fellesskap har vi opp gjennom århundrene undret oss over mysteriet som skjedde da Gud ble menneske. Jula ble vår da vi kristnet gamle hedenske skikker og tok med oss mat og drikke og førkristne tradisjoner og forestillinger.

Solsnu, nisser, Lussi og grønne fruktbarhetsgreiner fikk bli med videre i nytolket kristen drakt. Fest og fråtsingen i kjøtt og øl gav heller ikke nordmenn så lett slipp på. Jula ble norsk og den ble vår.

I dag feirer vi jul ut fra vår tids forestillinger, både om Gud og virkeligheten. Selvsagt skal jula fortsatt feires, i et land hvor tre av fire tilhører en kirke og hvor mange, i den siste fjerdedelen, også setter pris på norske juletradisjoner. Jula skal selvsagt få prege Norge midtvinters.

Men den kristne jula er ikke norsk. Jesus spiste aldri ribbe. Mange kristne drikker aldri alkohol. Om feiring av «norsk jul», inkludert svinekjøtt og øl, blir brukt som en identitetsmarkør på om du er skikkelig norsk, da feirer vi ikke lenger en kristen jul.

I førjulstida har vi hørt røster som vil fjerne kristen symbolikk i den offentlige julefeiringen og få slutt på skolegudstjenester. De kommer sjelden fra mennesker med annen tro, men fra de som provoseres av religiøs tro.

Men vi har også hørt røster som snakker nedsettende om folk som ikke vil ha svineribbe, med dårlig skjult adresse til muslimer og vegetarspisende miljøvernere. Begge grupper vil ha definisjonsmakt på hvordan jula skal feires i Norge.

Men ingen eier jula. Å avgrense fellesskapet til de som tror og er som oss, strider fundamentalt med julas budskap. Å bruke flertallsmakt til å instruere andre om å tilpasse seg oss, for å bli akseptert, i det hele tatt å snakke om «vi» og «de andre», er forakt for englenes sang på Betlehemsmarken.

Da Gud kom til jorden ble grensene vi mennesker setter for hverandre sprengt. Kongen ble født av ei vanlig ungjente, i fattige omgivelser, han ble flyktning som barn, da makten ikke tålte ham og drev ham bort. De første Gud inviterte til sin fødselsfest var småkårsfolk, gjetere i nærheten, men også velstående fremmedfolk. Gud brøt med alle menneskeskapte sosiale, kulturelle og etniske grenser julenatta.

Budskapet om fred på jord ble gitt til alle mennesker, til hele jordas folk. En kristen julefeiring må avspeile dette. Det spiller ingen rolle hvor du kommer fra eller hva slags mat du liker, jula er for deg – like mye som for andre.

Det som spiller en rolle er om du får øye på barnet i krybba denne jula. Barnet som innbyr oss alle til livsfesten.

berit hagen agøy,mellomkirkelig råd,jul,julen,høytid,tro,juleevangeliet