Er det mulig og alltid ønskelig med «full forskningsfrihet»?

Skal det ikke være mulig å kunne rette forskningen inn i forhold til overordnete strategier og føringer gitt fra skolens eiere eller fra for eksempel Kunnskapsdepartementet hvis det overordnet er gagnlig?

Det har i den senere tid blitt hevdet av enkelte akademikere ved NLA Høgskolen at det ikke er full forskningsfrihet ved institusjonen, eksemplifisert med forskning rundt samlivsetiske spørsmål.

Rektor Erik Waaler argumenterer for at det faktisk er full forskningsfrihet i avisen Dagen 13. desember, og tre av skolens hovedaksjonærer, representert ved generalsekretærene Anne Birgitta Langmoen Kvelland (Normisjon), Øyvind Åsland (NLM) og Erik Furnes (ImF), hevder i Dagen 3. desember at NLA Høgskolen ikke bryter bestemmelsene i universitets- og høyskoleloven om undervisnings- og forskningsfrihet, og at NLA Høgskolen i lys av norsk lov har rett til å ansette personer som stiller seg lojale til verdigrunnlaget, siden det er gjennom disse at virksomhetens visjoner og verdier skal realiseres.

I avisen Bergens Tidende 11. desember kommer det frem at NLA Høgskolen skal granskes i forhold til «skolens praktisering av prinsippet om «akademisk frihet». Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har varslet om revidering av skolens akkreditering som høyskole.

Jeg har full tillit til at denne gjennomgangen vil bli gjort på best mulige måte og at skolen fullt ut vil være i stand til å rette opp eventuelle mangler innen fristene som måtte gis. Slik jeg kjenner min arbeidsgiver, er jeg også sikker på at NLA Høgskolen vil være behjelpelig under revisjonsprosessen. Skolen har en tydelig intensjon om å gi en så god undervisning og forskning som mulig, så det er helt klart også i skolens interesse at «alt er på stell».

Jeg har lyst til å dvele litt ved begrepet forskningsfrihet, som skal være innbefattet i begrepet akademisk frihet. En av utfordringene som dukker opp i forhold til dette begrepet, er finansiering. Det er en varierende mengde penger som «flyter fritt rundt i korridorene» på de ulike universitets- og høyskolene. Dermed må en del av forskningen ofte finansieres av eksterne midler, og det vil da være naturlig at mange bidragsytere har forskningsprosjekter de brenner for, slik at de knytter finansieringen opp mot disse.

Hvis en stor del av forskningsprosjektene er tydelig definerte/spesifiserte fra eksterne bidragsytere, vil det kunne være en begrensning på forskningsfriheten, og forskningen vil lett kunne bli styrt i bestemte retninger, med konsekvens at andre alternative forskningsretninger som kanskje kunne gi enda bedre resultater på sikt, kan bli neglisjert.

Selv om det selvsagt er uredelig, vil det også lettere kunne bli slik at kommersielle krefter kan «bestille resultat som er i tråd med det man ønsker», for eksempel satt på spissen i følgende tenkte eksempel: «Forskning har vist at det er helt ufarlig å bygge et atomkraftverk ved det kjente feriestedet «Bad i Stråler»».

Et annet eksempel på et slags brudd på forskningsfriheten er føringene som Kunnskapsdepartementet har gitt, og som NOKUT implementerer gjennom studietilsynsforskriften av 2017 om krav til fagmiljø. Denne forskriften er så langt jeg forstår hjemmelsgrunnlaget NOKUT har når NLA Høgskolens høyskoleakkreditering skal revideres.

«Institusjonen må ha et eget fagmiljø innenfor studietilbudets fagområde eller i tilstøtende fagområde og ha et helhetlig ansvar for studietilbudet» står det i §2-4, 2. punktum. Gjennom begreper som «forskningsbasert undervisning» ønsker Kunnskapsdepartementet og tilsynsfører at undervisningen ved universitets- og høyskoler skal være grunnfestet i forskning. Den skal være «up-to-date» i forhold til den nyeste forskningen i de enkelte fagene.

Slik jeg forstår det som NOKUT har skrevet side 12 i tilsynsrapporten for NLA Høgskolens master i grunnskolelærerutdanningen 5-10 i november 2016 (ligger offentlig tilgjengelig på NOKUTs nettsider), ønskes det en tydelig kobling mellom fagmiljø og studiemiljø.

Det må bety i klartekst at det ikke er full forskningsfrihet for de vitenskapelig ansatte i for eksempel grunnskolelærerutdanningene. Både NOKUT –og selvsagt også NLA Høgskolen - ønsker dermed at de vitenskapelig ansatte i disse utdanningene arbeider med praksisnær og for kommende lærere relevant forskning som kan gi undervisningen høyeste kvalitet.

I et lengre perspektiv kan det også være hensiktsmessig for universitet og høyskoler innen lærerutdanningene som eksempel, å bygge opp forskningsmiljø gjennom forskergrupper som har fokus på spesielle forskningsområder innenfor praksisnær og relevant forskning, og gjerne også innenfor spesielle teoretiske rammeverk, for å bygge opp en identitet og et «merkenavn» for virksomhetens forskning, enten innenfor de enkelte fagmiljøene eller også for skolen/universitetet som helhet, både nasjonalt, men ikke minst også internasjonalt.

Skal det ikke være mulig å kunne rette forskningen inn i forhold til overordnete strategier og føringer gitt fra skolens eiere eller fra for eksempel Kunnskapsdepartementet hvis det overordnet er gagnlig? Eller skal «alle få forske på det de vil»?

Til slutt vil jeg vende tilbake det jeg skrev tidligere om NLAs eiere og deres påståtte rett til å ansette vitenskapelig ansatte som er lojale mot verdigrunnlaget. Kan ikke for eksempel NLA Høgskolen på samme måte som Kunnskapsdepartementet legge rammer for virksomheten innenfor norsk lovgivning?

De som står bak NLA Høgskolen, har en klar kristen verdiforankring fundamentert på Bibelens grunn og er opptatt av at Jesus er verdens Frelser og Herre og at vi ved å vende oss bort fra et liv i synd og ta imot Jesus og Hans frelsesverk, kan komme til Gud som vår Far, uten skyld og skam, og være i en tett og livslang relasjon med Ham – og så ha et evig liv i Paradis i vente.

Det er dette våre eiere brenner for. Men de gjør det også helt klart og tydelig at de ikke har til hensikt å blande seg inn i driften av høyskolen utover sin rett til å velge styrerepresentanter (ovennevnte artikkel i Dagen 3. desember).

På samme måte som i eksempelet fra grunnskolelærerutdanningene ovenfor må det kunne være forskningsfrihet innenfor gitte områder og definerte overordnete mål/strategier, men ikke alle vinklinger/perspektiv på alle forskningsområder er definert som satsningsområder for alle utdanningsinstitusjoner – særlig ikke hvis de skulle være i motsetning til skolens overordnede formål, langsiktige forsknings- /utdanningsprofil og verdiforankring.