Det Bibelen sier om dyrene

KrF-topp Kjell Ingolf Ropstad uttalte i november at miljøbevegelsen er en trussel mot det kristne menneskesynet. Bibelen sier derimot noe helt annet.

Har du hørt om Martin Luther, Billy Graham, Augustin, Martin Luther King jr. og C. S. Lewis? De er noen av de mest sentrale, kristne «tungvekterne» i historien, og de hadde en ting til felles: de mente at Gud bryr seg om dyrene og vil at vi skal behandle dem bra. Og de har rett. Flere steder i Bibelen står det at vi skal ha omsorg og omtanke for dyr, ikke bare mennesker. Dessverre blir dette oversett av mange kristne.

Ropstads utsagn har blitt debattert av flere, men debatten er også delvis avsporet: Uavhengig av om man mener at mennesker og dyr har lik verdi i en teoretisk sammenheng (som er en egen debatt), er Bibelen tydelig på at mennesker skal behandle dyr bra.

I Salomos ordspråk (27:23) står det: «Merk deg hvordan sauene ser ut, ha omsorg for buskapen din!» I Salomos ordspråk (12:10) står det: «Den rettferdige har omsorg for sin buskap, de urettferdige er uten hjertelag».Og i 2. mosebok (23:5) står det: «Når du ser at din uvenns esel segner under børen, må du ikke gå din vei. Du skal hjelpe ham med det.»

I Salmenes bok (36:6-10) står det at Guds nåde og kjærlighet ikke bare gjelder mennesker, men også dyr: «Herre, til himmelen rekker ditt miskunn, din trofasthet når til skyene. Din rettferd er som mektige fjell, som det store havdyp er dine dommer. Herre, du berger både mennesker og dyr.»

Og i Matteus (10:29) sier Jesus: «Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der». Kirkefader Augustin mente at dette var et argument for at Gud ikke bare bryr seg om dyr i sin alminnelighet eller som en ressurs for oss, men at han bryr seg om hvert enkelt dyr. Da bør også vi bry oss om hvert enkelt dyr.

Perspektivet til Luther, Graham, Augustin, King og Lewis hadde med andre ord god forankring i Bibelen. Det er derfor oppsiktsvekkende at en leder fra et kristent parti beskriver kamp for dyrs rettigheter som noe som går imot det kristne grunnsynet.

Har han glemt Guds egne ord? Og konkret: Brydde han seg i sommer, da det ble avslørt at over 70 prosent av norske svinebønder ikke «har omsorg for buskapen sin»? Gud ber oss om å ta vare på dyrene – det er det som er i tråd med det kristne grunnsynet.

I 2010 fikk den kjente predikanten Billy Graham et brev fra en mor som bekymret seg over at datteren ønsket å vie sitt liv til å hjelpe dyrene, og hun lurte på om dette egentlig var Guds vilje. Graham svarte: «Ja, la meg forsikre deg om at Gud er opptatt av vår omsorg for hver eneste del av Hans skaperverk – også dyrene. Når alt kommer til alt, har Han skapt dem. Til syvende og sist tilhører de Ham. Bibelen sier: «For mine er alle dyr i skogen og villdyrene på de tusen fjell.» (Salmenes bok 50:10).»

Pastoren og borgerrettighetsforkjemperen, Martin Luther King jr., hadde også hjertelag for dyr: «Aldri, aldri vær redd for å gjøre hva som er rett – især når velferden til en person eller et dyr står på spill. Samfunnets straffer for å se en annen vei er små, sammenlignet med sårene vi påfører sjelen vår ved å gjøre noe.»

Også Martin Luther, selve grunnleggeren av den protestantiske trosretning, hadde et lignende perspektiv på dyr. Han sa til hunden sin: «Lille hund, du kan trøste deg med at også du i gjenoppstandelsen skal få en liten, gyllen hale». Luther sa også: «Hunden er det mest trofaste av dyr, og den ville vært høyt verdsatt hadde det ikke vært for at den er så vanlig. Vår Herre og Gud har gjort sin største gave til en av de vanligste».

I Første mosebok (1:26) står det: Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.» Dette er et avsnitt som ofte blir misbrukt. Å «råde over» betyr slettes ikke å behandle dyr på en dårlig måte.

Tvert imot innebærer det at mennesker er gitt et stort ansvar i å forvalte skaperverket på en god måte - slik som Gud ville ha gjort det. Ville Han mishandlet dyr eller mennesker? Ville Han sløst bort jordas ressurser? Nei, Han ville ikke ha gjort det. Slike handlinger er derfor ikke etter Guds vilje.

Jesaja (11:6-9) gir et nydelig bilde av hvordan dyr og mennesker skal leve fredelig side om side i himmelen.

«Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden legge seg hos kjeet. Kalv og ungløve skal beite sammen mens en smågutt gjeter dem. Ku og bjørn skal beite, ungene deres legge seg sammen, og løven skal ete halm som oksen. Spedbarnet skal leke ved slangens hule og barnet strekke hånden ut mot ormebolet. Ingen skal skade eller ødelegge noe på hele mitt hellige fjell. For landet er fylt av kjennskap til Herren, slik vannet dekker havbunnen».

Er dette skrevet av en Gud som ikke bryr seg om dyrene? Tvert imot – det maler et harmonisk bilde av mennesker og dyr som lever fredelig side om side.

Ropstad burde se hen til grunnkilden – Bibelen (samt Luther, Graham, Augustin, Lewis og King jr.) – for å skjønne hvordan Gud mener mennesker skal behandle dyr. Guds befaling er klar: «Den rettferdige har omsorg for sin buskap, de urettferdige er uten hjertelag». (Salomos ordspråk 12:10). Kan det sies noe tydeligere?